Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

manual

Cerebral parese, å leve med

NHI.no

Cerebral parese (CP) er betegnelsen for alle typer medfødte hjerneskader. Hvor i hjernen skaden oppstår, avgjør hvilke funksjonstap og handikap som oppstår. Ettersom dette kan variere veldig, varierer også graden av handikap.

Frode Normann (28) fra Saupstad fikk en skade under fødselen som i stor grad gikk utover bevegeligheten han hadde i både den høyre armen og den høyre foten.

- Som liten var jeg hemmet i endel gjøremål. Dette kunne være alt fra lek til praktiske gjøremål. Jeg kunne bare bruke venstre hånd, og høyrefoten slepte jeg etter meg, forteller Normann.

I gymtimene på skolen var det ikke alltid han kunne ta i mot en ball, og turn var helt utelukket. Til det manglet han både styrke og koordinasjon.

- Selv om jeg møtte endel utfordringer i hverdagen, ble det aldri noe jeg tenkte mye på. "Noen har problemer med hørselen, noen med foten. Du har problemer med hånden din", brukte mor å si. Jeg ble heller ikke utsatt for noen form for mobbing, sier Normann.

Slepte foten etter seg

Oppfølging fra helsetjenesten opplevde han som svært dårlig.

- Hadde det ikke vært for at foreldrene mine var slike pådrivere for å få meg til å trene, og at jeg selv alltid har hatt stor glede av det, tror jeg ikke at jeg hadde vært der jeg er i dag. Det virket ikke som om fysioterapeutene hadde skikkelig tro på at trening ville hjelpe meg. 

Fortsatt virker det som om mange innen helsevesenet ikke skjønner at for eksempel vekttrening er en type trening som hjelper veldig, sier Normann.

Da han var barn, trente han mye sammen med moren. Treningen kunne gå ut på å gjøre ulike bevegelser med høyrehånden og fingrene, eller det kunne være å "gå trillebår", hvor foreldrene holdt i bena hans.

Dårlig oppfølging

- Faren min sa at han ville skåne meg av og til. Han ville ikke presse meg inn i aktiviteter som kunne få meg til å føle at jeg mislyktes. For meg virket det motsatt. Møtte jeg utfordringer, fikk det meg bare til å stå på mer. Fotball var en slik ting. Det var veldig vanskelig for meg i begynnelsen, men jeg trente mye, og til slutt fikk jeg det til, sier Normann.

I slutten av puberteten begynte han med vekttrening. I begynnelsen hadde han problemer med å holde rundt vektstangen og manualene, men etterhvert som styrken økte, gikk det stadig bedre. I dag trener han på lik linje med de andre på treningsstudioet, og tenker ikke lenger på at han har et handikap. 

Glad han startet tidlig

- Helt bra blir det ikke, det vil nok fortsatt mangle litt på finmotorikken. Men når jeg møter andre voksne CP-rammede som ikke har vært flinke til å trene, er jeg veldig glad for at jeg selv startet med det så tidlig. Det er selvsagt aldri for sent å begynne å trene, men jeg vil oppfordre alle som har barn med CP, til å forhøre seg med folk i helsevesenet, og starte et treningsopplegg med barna i en tidlig fase. Trening hjelper virkelig. Jeg har sett folk som ble født med omtrent samme skade som meg, som ikke har trent. De er veldig hemmet i dag, faktisk har de blitt mer hemmet enn de var som barn. Muskulaturen stivner, og de får ikke til å bruke armen eller foten i den bevegelsesbanen som er normal, sier Normann.

I dag trener han fast fire ganger i uken, og jevnt gjennom hele året.

Noe tilbakefall dersom han skulle trene mindre, tror han neppe han vil få. Men treningen er ikke lenger noe han gjør for å bli bedre. Det er en livsstil og en hobby.

- Det at man trener gjør jo ofte at man lever sunnere ellers også, for eksempel i form av et sunnere kosthold. Å være i god form gir bedre selvtillit, det gir mer overskudd, og virker i det hele tatt positivt på hele legemet, sier Normann.

Trening hjelper

Normann opplever ofte at folk blir overrasket når de får høre at han har CP. Det tror han har sammenheng med at mange forbinder skaden med mennesker som sitter i rullestol, og verken kan bruke armer eller ben. Men CP er en tilstand som kommer i mange ulike grader. Det er mange som har veldig tydelige skader, mens andre har skader som ikke vises. Uansett skade, så lenge man har muligheten til å drive med fysisk trening, vil Normann gjerne dele litt av treningsiveren:

- Jeg vil oppfordre alle som har en skade til å trene. Dersom man trener, går det mye raskere å restituere seg. Det fine med ulike treningssenter i dag er at man får utstyr som er tilpasset ulike behov, og at det er treningsinstruktører som kan hjelpe til med å sette opp passende program. Alle som har en mulighet til å trene vekter, bør prøve det. Det er en veldig fin måte å trene opp hele kroppen på, sier Normann.

Å leve med cerebral parese

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon