Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

- Stans i økningen av overvekt

Overvekt, å leve med

NHI.no

På det tyngste har Sunniva Wærdahl veid 147 kg. Hvor lenge hun har vært overvektig, er hun ikke sikker på.

- Ingen i familien min har vært overvektige, og som barn var jeg aldri tykk. Men heller aldri syltynn, forteller Wærdahl.

En av årsakene til at Wærdahl ikke vet hvor lenge hun har vært overvektig, er at hun ikke oppdaget det selv før for ett år siden.

- Da jeg veide 147 kg følte jeg meg ikke spesielt tykk. Sannsynligvis fordi jeg fungerte som normalt i samfunnet, med jobb og alt annet som må gjøres. Det har gått gradvis opp for meg hvor tykk jeg er, sier Wærdahl. 

Den største oppvåkningen hadde hun da hun ble med på håndballtrening for en stund siden. Hun spilte mye håndball da hun var yngre, og fikk en skikkelig vekker da hun merket den store forskjellen på form, kondisjon og styrke. Sammen med erkjennelsen kom også en skikkelig nedtur. 

- Det har vært frustrerende, vondt, sårende og vanskelig å oppdage hvordan omverdenen ser på meg. Da jeg var 16 år hadde jeg en venninne som led av anoreksi. Hun kunne se seg selv i speilet og si at hun var tykk, selv om hun ikke var annet enn skinn og bein. I dag kan jeg forstå hvordan dette kunne skje, for jeg har opplevd det samme, - bare motsatt vei.

Årsaken til at hun ble overvektig, mener hun er på grunn av psykisk påkjenning. I tillegg til at hun ble utbrent og fikk andre problemer som ble tøffe å håndtere psykisk, fikk hun en prolaps i ryggen, lammelser i leggen og i fire av tærne. Etter at de fysiske plagene bedret seg, merket hun at hun hadde fått problemer med balansen. Når hun prøvde å trene taekwondo, fikk hun vondt i knærne.

- Da merket jeg at jeg var tung. Det var flere ting jeg ikke lenger kunne være med på, fordi belastningen ble for stor. Jeg berget nok lenge på at jeg var godt trent i ungdommen, i tillegg til at jeg har en psyke som gjør at jeg vil klare alt, sier Wærdahl.

Frustrerende, vondt og vanskelig

Et forhold til sin egen kropp har hittil vært ikke-eksisterende for Wærdahl. Dette er i ferd med å endre seg.

- Det er først nå jeg har begynt å ha et forhold til kroppen min. Jeg har vært så opptatt av å se andre mennesker at jeg ikke har sett meg selv. Jeg tror det er viktig å bli kjent med og glad i seg selv, sier Wærdahl.

Hun har opplevd både mobbing og mindre respekt på grunn av at hun er overvektig.

- Jeg er tilbake i singellivet, og jeg merker godt at jeg ikke får den samme respekten som jeg fikk da jeg var slankere. Det føles nesten som om jeg blir sett på som en raring. Men det handler også mye om at jeg har fire barn, og om hvordan de opplever det andre barn sier til dem. For ungene ønsker også at jeg skal gå ned i vekt, sier Wærdahl.

Wærdahl har ingen sykdommer som er relatert til overvekten, men hun har lenge fått høre at hun er i faresonen for å utvikle diabetes type 2. Barna er også bekymret for helsen hennes, ikke minst tenker de på den belastningen det er å være overvektig for hjertet.

- Dessuten merker de at jeg ikke klarer å være med på alt jeg klarte før. Å gå på ski når vi er på hytta, er ikke så enkelt lenger. Å være med barna i svømmehallen er helt uaktuelt. Jeg går ikke i badedrakt lenger. Det har jeg gjort en gang, og aldri mer. Det er sjelden jeg blir sint, men jeg ble det da. Jeg hadde satt meg i boblebadet da en gjeng gutter i 13-14 års alderen kom. De dykket i boblebadet for å se på beina mine under vann. Det var skikkelig ekkelt. Etter det har jeg ikke vært i svømmehallen, bortsett fra når jeg trener med overvektsgruppa, sier Wærdahl.

Mindre respekt som overvektig

For noen år siden deltok hun på Grete Rohde kurs. Hun gikk ned 17 kilo, men la på seg de kiloene og 10-20 kilo ekstra etter at hun var ferdig med kurset.

- Jeg har ikke tro på så mager kost, eller på lettprodukter. Jeg føler at det blir feil for kroppen min. Hvis jeg vil ha meierismør, så spiser jeg det. Jeg tror at det å ha det bra mentalt, er viktigere enn å spise lettprodukter, sier Wærdahl.

En stund etter at det begynte å gå opp for henne at hun hadde et overvektsproblem, leste hun om et overvektsprogram som skulle starte ved St. Olavs Hospital. Hun følte seg ikke klar til å ta kontakt med dem da, men et halvt år senere fikk hun fastlegen sin til å søke for henne. Hun ble deretter innkalt til et formøte der 50-60 personer var møtt opp. 30 av disse fikk plass, en av dem var Wærdahl.

Programmet i overvektsgruppa går ut på at deltakerne treffes flere ganger i uken. Da har de felles treningsøkter, samtaler med fysioterapeut, ergoterapeut eller ernæringsfysiolog, og det er egne samtalegrupper.

- Det er mange følelser som kommer frem når du starter på et slikt prosjekt. Det som er rart, er at på det første møtet med samtalegruppen følte jeg meg som en sylfide. Etter en stund gikk det opp for meg at jeg var blant de tyngste, sier Wærdahl.

Får hjelp ved sykehuset

Samtidig som hun ble med i overvektsgruppa, begynte hun å trene mye på egen hånd. I en periode sprang hun i 30 minutter hver dag før frokost. I starten klarte hun bare å springe 100 meter før hun måtte gå, men gradvis ble turene lengre.

- Da følte jeg at det begynte å skje ting med kroppen. Men så fikk jeg mye smerter i knærne, og jeg ble rådet til å trene styrke i tillegg til intervalltrening på roapparat, sier Wærdahl.

I perioder trener Wærdahl opp til tre økter om dagen, med trening i helsestudio, gruppetrening og taekwondo.

- Nå føles det som om jeg har forsterket både knær og korsrygg. Nylig var jeg på en løpetur i marka, og da sprang jeg langt før jeg tok noen pause. Det føles bra. Frihetsfølelsen begynner å komme tilbake. Jeg har følt meg fanget i min egen kropp, jeg vil mye mer enn det kroppen klarer. Når jeg nå klarer mer, letter det både i kroppen og i hodet, sier Wærdahl.

Hun har gått ned 13 kg siden hun begynte i overvektsgruppa for fem måneder siden. Hun synes ikke selv at hun har forandret kostholdet så mye.

- Jeg synes det virker som jeg spiser mer, og så spiser jeg mye oftere. Nå spiser jeg seks til åtte måltider om dagen. Men når jeg er inne i perioder der jeg har det tøft psykisk, spiser jeg nok få måltider og usunn mat, sier Wærdahl.

Det er ikke bare hun selv som gleder seg over de endringene treningen og overvektsgruppa har ført til.

- Barna synes det er kjempebra. De merker at jeg har mer overskudd og lenger lunte. Før lå jeg mye til sengs når jeg hadde tøffe perioder. Nå tar jeg meg heller en skikkelig treningsøkt og føler meg bedre. Jeg ligger ikke lenger på dagen eller ettermiddagen, og selv om jeg føler meg kjempesliten i utgangspunktet, føler jeg bare at jeg får mer overskudd av å trene, sier Wærdahl.

Har mer overskudd

Overvektsgruppen og teamet ved sykehuset har hun opplevd som enestående.

- De har lagt alt til rette for meg. Det eneste jeg har savnet, er en psykolog i teamet. Men nå har jeg fått tilgang på en psykolog som har forståelse for overvekt. Jeg er fortsatt i en prosess, men jeg forstår at det psykiske spiller stor rolle. Jeg har og forstått at jeg noen ganger spiser uten at jeg er bevisst det, og at jeg har episoder der jeg spiser for å straffe meg selv. Jeg har nok flere svar om et halvt år, for det er veldig mye som kommer opp nå. Det er mange følelser i kiloene som kommer av, sier hun.

Da Wærdahl begynte i overvektgruppa veide hun 137 kg. Nå har hun gått ned 13 kg, mens målet er 80 kg.

- Jeg tror jeg har kommet veldig langt i den prosessen. Målet er å få en bedre helse. Har du ikke helse, har du ikke mye, sier hun.

Fanget i sin egen kropp

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon