Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Geir Elmgren

Type 2-diabetes, å leve med

NHI.no

Det er seks år siden Geir Elmgren (64) oppsøkte lege på grunn av det han trodde var prostatabesvær. Han urinerte mye, men han var ikke noe særlig plaget med tørste. Diagnosen han fikk var en annen - han hadde type 2-diabetes.

- Det var en skikkelig overraskelse. Jeg mente selv at jeg ikke var en typisk person som ble rammet av type 2-diabetes. Jeg har vært slank hele livet. Jeg har drevet med idrett, jakt og fiske, og har gått mye i fjellet. Det var ingenting som tilsa at jeg skulle få en livsstilssykdom, sier Elmgren.

Han grublet endel på hvorfor han likevel fikk denne sykdommen, og han fikk svar på dette hos legen.

- Det spiller større rolle om du har genene for å få type 2-diabetes, enn hva slags livsstil du har. Det svaret er det greit å slå seg til ro med, sier han.

Han har opplevd få reaksjoner fra andre på at han fikk type 2-diabetes.

- "Ja, men du som er så slank", har jeg fått høre fra en del. Det tyder på at folk har en oppfatning av at det er en livsstilssykdom, sier Elmgren.

Han tror selv at han var syk i lang tid før han fikk diagnosen.

- På fjellturer var det alltid jeg som måtte stoppe først, for å spise og fordi jeg var sliten. Derfor er jeg overbevist om at jeg var syk i mange år før det ble påvist, sier Elmgren.

Sykdommen har ført til flere forandringer i livet.

- Jeg trodde jeg spiste sunt før også, men jeg har gjort store forandringer i kostholdet, med særlig fokus på sukker. Jeg spiser mindre søtt, og mer grønnsaker og fisk. Akkurat det som alle burde gjøre. I og med at jeg ikke drikker brus, og ikke er glad i sjokolade, føler jeg ikke at jeg forsaker noe. Mange som har diabetes, får et enormt sukkerbehov, men jeg har vært heldig. Når det gjelder trening og mosjon, er det likt som før. Jeg trener litt hver dag, går turer til fots eller på ski. Totalt trener jeg i 3 1/2 til 4 timer i uken, sier Elmgren.

Store endringer i kostholdet

For kona kom ikke diagnosen som et sjokk.

- Jeg tror hun hadde en slags mistanke om at det kunne være type 2-diabetes. Men sønnene mine ble overrasket. Jeg tror det er viktig å få støtte hjemmefra for å klare å gjøre de nødvendige endringene. Jeg har opplevd å møte andre, der sykdommen har blitt avfeid av den øvrige familien. Det er synd. Selv har jeg en fantastisk kone som støtter meg og lager bra og sunn mat. Jeg har også lært meg å lese innholdsdeklarasjonen på matvarer på en helt annet måte enn jeg gjorde før. Den som ikke har prøvd å lese disse, vet ikke hvor mye rart han får i seg, sier Elmgren.

I tillegg til at kostholdet er enda sunnere enn før, bruker han tre typer tabletter for å regulere blodsukkeret. Han tar også medisiner for høyt blodtrykk, og for forhøyede kolesterolverdier.

- Du får ikke automatisk medisiner for høyt blodtrykk når du har type 2-diabetes, men om du har en ørliten forhøyning, så får du det. Type 2-diabetes skaper grobunn for andre sykdommer også. Derfor er de raske til å medisinere blant annet dette, sier Elmgren.

Han bruker ikke insulin, men var på vei til å starte behandling med insulin for få år siden, da blodsukkeret ble høyere og vanskeligere å regulere.

- Jeg insisterte på at jeg ville se resultatene av en annen type blodsukkermedisin først. Heldigvis hjalp den. Det er enklere enn å sette insulin. I tillegg er det endel som legger på seg når de begynner å ta insulin, sier Elmgren.

Viktig med støtte hjemmefra

Blodsukkerverdiene er så stabile at han kun måler det fire ganger i året, på kontroller hos fastlegen. HbA1c - langtidsblodsukkeret som sier noe om hvor godt regulert sykdommen er, har i løpet av de siste årene vært like under seks. Det vil si at blodsukkeret hans er ganske likt det en som er frisk har. At sykdommen er så godt regulert, skyldes et stabilt liv med sunn kost og riktig medisin.

-Jeg spiser godt og drikker av og til både øl og vin uten at jeg har dårlig samvittighet for det. Ved type 2-diabetes er det mange som har ulike reaksjoner på sykdommen. Noen føler stor skyld, andre presser seg selv veldig, mens atter andre gir blaffen - og får blodsukker og langtidsskader deretter, sier Elmgren.

- Jeg har fått type 2-diabetes så sent at jeg ikke rekker å få langtidsskader. I tillegg er jeg godt regulert. Men jeg kjenner noen som har langtidsskader på grunn av for høyt blodsukker over tid, og det er ikke bra, sier han.

Har ikke dårlig samvittighet

Det er sjelden han opplever sykdommen som utfordrende. De eneste problemene han opplever, er i de periodene hvor det skjer ting i livet.

- Hvis jeg har besøk av barnebarna, hender det at jeg glemmer å ta medisinene. På ferie avviker også livssituasjonen, og det er vanskeligere å huske. Normalt sett er alt veldig greit. Da jeg fikk diagnosen, meldte jeg meg raskt inn i Diabetesforbundet for å få informasjon og lære mer om sykdommen. Der får du også høre mer om hvordan andre takler ulike situasjoner. For et år siden tok jeg et kurs i instruksjon for motivasjonsgruppene, og i fjor høst ledet jeg den første gruppen. I gruppene sprer vi informasjon om sykdommen, i tillegg til at vi diskuterer ulike tema og utveksler erfaringer. Der har jeg fått høre mange historier. Alle har det ikke likedan, eller like bra. Verken med seg selv eller andre. Det med å ha skyldfølelse for å ha fått sykdommen, det er noe som sitter i deg. Ingen har skyld i sykdommen sin, men når man først har fått sykdommen, har man ansvar for situasjonen, sier Elmgren.

Han mener at det finnes mange fordommer knyttet til type 2-diabetes.

- Det gjelder spesielt det at du har skyld i det selv. Det er det som går igjen. Først i de senere årene har det kommer frem at arv er den viktigste faktoren. Media spiller også inn når de omtaler type 2-diabetes som en livsstilssykdom og en folkesykdom, sier Elmgren.

Mange fordommer

Møtet med helsetjenesten har han opplevd som veldig positivt.

- Jeg har en fantastisk fastlege. Han tar ting seriøst, og han er en god samtalepartner. På motivasjonskurset jeg ledet, tok vi opp hva legen gjorde for de ulike deltagerne. Der var det store forskjeller. Det oppleves som nesten skremmende, når vi vet hva de skal gjøre - med undersøkelse av føtter, øyesjekk og prøvesvar. I bladet Diabetes har kompetansen blant sykehuslegene også vært diskutert. Det er kanskje ikke den mest attraktive sykdommen å være oppdatert på, sier Elmgren.

Han har ikke hatt lavt blodsukker. Det er svært få med type 2-diabetes som får det. Akutt høyt blodsukker er ikke så uvanlig, men han husker ikke å ha hatt det heller. 

Elmgren opplever ikke at sykdommen hindrer han i å leve som han vil, og deler gjerne oppskriften med andre:

- For å ha det bra, er det viktig at legen og den du eventuelt er gift eller samboer med, forstår situasjonen du er i. Det er også avgjørende at du tar sykdommen på alvor med hensyn til kosthold, mosjon og livsstil. Med en god lege, og et liv som er godt på hjemmebanen, har du muligheten til å leve et godt liv med type 2-diabetes, sier Elmgren.

Å leve med type 2-diabetes

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon