Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

vaksinasjon

Vaksinasjonsprogrammet i Norge

Barne- og ungdomsvaksinasjon

NHI.no

--&gt; https://www.fhi.no/nyheter/2024/hoy-oppslutning-om-barnevaksinasjonsprogrammet/

Folkehelseinstituttet. Nyhetsartikkel. Høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. Publisert 25.04.2024. 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet/

Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Barnevaksinasjonsprogrammet - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 21.10.2021. Siden lest 04.09.2023. 

Nøkleby H, Feiring B. Det norske vaksinasjonsprogrammet. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2538-40. 

Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder vaksine mot 12 forskjellige sykdommer. Den første vaksinen anbefales i svangerskapsuke 24 (kikhoste). Vaksinene gis deretter til barnet ved i alt 9 besøk på helsestasjon eller skolehelsetjeneste fra 6 ukers alder til 15 års alder. Alle barn skal tilbys vaksinasjon etter programmet. Selv om all vaksinasjon er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinene i programmet kan gi (jfr. Smittevernloven § 3.8). Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet fastsettes av Sosial- og helsedepartementet.

Basisvaksinasjonen foregår i sped- eller småbarnsalder, med påfylningsdoser (revaksinasjon) i skolealder. Unntak er første kikhostevaksine som gis i svangerskapet, og HPV-vaksinen som gis til jenter og gutter i 7.-8. klasse.

I 2023 var vaksinasjonsdekningen for 2-åringer født i Norge på 95-96%, men noe lavere for enkelte andre fødseland - eks. kun ca. 50% for barn født i Ukraina

Oppfriskningsdoser til voksne er aktuelt under forhold med økt smitterisiko, for eksempel ved utenlandsreiser

BCG er tatt ut av det generelle programmet. Barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose anbefales vaksinert på helsestasjonen ved 6 ukers alder

Hepatitt B-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og gis i seks-komponent vaksine (Hexyon) ved 3, 5 og 12 måneders alder. 

Hepatitt B-vaksine tilbys barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område. Barna skal ha tre doser som settes ved 0, 1 og 6 måneder eller opptil 18 års alder ved senere ankomst Norge. I tillegg vaksine og immunglobulin på fødeavdelingen til barn av HBsAg-positive mødre.

Barnevaksinasjonsprogrammet - 2023

Sykdommene det vaksineres mot

Immunsvikt eller immundemping kan skyldes sykdom og/eller bruk av immundempende medisin. 

Vaksiner laget av levende, svekkede bakterier eller virus kan gi alvorlig infeksjon hos personer med immunsvikt, og er derfor som hovedregel kontraindisert. Det gjelder også spedbarn av mødre som har brukt immundempende behandling i graviditet eller under amming. Behandlende avdeling gir konkret informasjon om vaksineanbefalinger til kvinner som bruker immundempende medisin.

Levende, svekkede vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet er vaksinene mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og rotavirusvaksine. BCG-vaksine (mot tuberkulose) gis til barn i definerte risikogrupper.

Andre levende, svekkede vaksiner utenfor barnevaksinasjonsprogrammet er blant annet vaksine mot vannkopper, gulfebervaksine, nasal influensavaksine og oral vaksine mot tyfoidfeber.

Levende, svekkede vaksiner og immunsvikt

Vaksine mot tuberkulose - BCG-vaksine ble innført i 1947. Fram til 1995 var den påbudt, og deretter et frivillig tilbud på linje med de øvrige barnevaksiner. Fra skoleåret 2009/2010 er vaksinen tatt ut av programmet

DTP-vaksine ble innført i vaksinasjonsprogrammet i 1952. (D=Difteri. T=Tetanus/stivkrampe. P=Pertussis/kikhoste)

Poliovaksine (IPV) ble innført skoleåret 1956/57. Det betyr at man kan regne med at personer født i 1943 eller senere har fått dette tilbudet

Meslingevaksine ble innført i 1969 (nå i MMR-vaksinen)

Vaksine mot røde hunder har blitt tilbudt jenter i ungdomsskolen fra 1978

MMR-vaksinen har vært i programmet siden 1983. (M=Measles/meslinger. M=Mumps/kusma.  R=Rubella/røde hunder)

Pneumokokkonjugatvaksine for spedbarn ble innført i 2006

Hepatitt B-vaksine ble innført for alle for spedbarn født etter 1. november 2016, gis i kombinasjonsvaksine med DTP-IPV-Hib-HepB

HPV vaksine for jenter i 7. klasse fra høsten 2009, også til gutter fra skoleåret 2018/2019

Rotavirusvaksine ble innført høsten 2014

Kikhostevaksine til mor i svangerskapsuke 24 (for å beskytte barnet) ble innført i 2024

Hvor lenge har vi vaksinert?

Tidligere ble kvikksøvforbindelsen thiomersal brukt som konserveringsmiddel og bakteriehemmende middel i en rekke vaksiner. Siden vaksinene nå blir levert i ferdigfylte sprøyter eller endosebeholdere, er konserveringsmiddel ikke lenger nødvendig. Etter 1997 har det derfor ikke vært kvikksølvforbindelser i vaksinene som brukes i barnevaksinasjon i Norge