Familievernet

Uansett hva slags konflikt eller krise du har i familien, kan alle få hjelp og råd ved et familievernkontor. Tilbudet er gratis, og du trenger ikke henvisning for å ta kontakt.

De som jobber i familievernet, har spesiell utdanning for å drive med familieterapi. De er psykologer, sosionomer og eventuelt andre faggrupper. Alle som jobber der, har taushetsplikt. Familievernkontor legger vekt på forebyggende arbeid og oppfordrer til at folk skal søke om hjelp på et tidlig stadium. De kan gi råd og veiledning til hele familien, til par eller til enkeltpersoner.

Familievernet fikk henvendelser fra 45 000 familier i 2020. To tredjedeler av disse var rådgiving og terapi for familier, mens en tredjedel var henvendelser om mekling. Det er lovpålagt mekling for alle foreldre med felles barn under 16 år. 

Det overveiende flertallet av sakene omfatter familier med barn under 18 år.

Avklare, styrke og hjelpe

Ifølge Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er følgende eksempler på hva familievernet kan hjelpe med:

• Styrke par-relasjonen
• Avklare om parforhold skal fortsette eller ikke
• Avslutte parforholdet på en best mulig måte
• Komme videre etter brudd i parforholdet
• Styrke foreldrekompetansen
• Bedre samarbeidet om barn med tidligere partner
• Avklare forholdet til øvrige familie
• Leve med sykdom/nedsatt funksjonsevne i familien
• Komme videre etter en alvorlig hendelse
• Hjelp i kultur-/minoritetsspørsmål
• Hjelp i forhold til fysisk/psykisk vold
• Hjelp i forhold til seksuelt misbruk
• Hjelp i forhold til rus
• Informasjon og råd
• Hjelp i generasjonskonflikter
• Hjelp til eks-partnere som opplever problemer med samarbeidet om felles barn

Statens ansvar

Familievernet driver også med mekling, som er obligatorisk for alle ektepar med barn under 16 år før de kan søke om separasjon eller skilsmisse. Også samboende foreldre kan få tilbud om mekling etter et samlivsbrudd.

I følge Barne- og likestillingsdepartementet overtok staten ansvaret for familievernkontorene fra 1. januar 2004. Omtrent en tredjedel av familievernkontorene er kirkelige, resten er offentlige. Alle godkjennes av Barne- og likestillingsdepartementet. Statsforvalteren fører tilsyn med virksomheten ved familievernkontorene i fylket.