Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

holde hender

Lesbiske, bifile og transkvinner - helse og helsetjenester

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI)

Vil du vite mer

Å være lesbisk

Homofili

NHI.no

Av hensyn til familien, som ikke har bedt om å få følelser og reaksjoner på trykk, har "Gro" valgt å være anonym.

Gro begynte å ane at hun var annerledes da hun var 13 år, men hun erkjente det ikke overfor seg selv før hun var 24 år.

- Jeg brukte ti år på å prøve å finne andre forklaringer eller undertrykke de følelsene jeg hadde, sier Gro.

For å slippe å tenke at hun kanskje var annerledes, engasjerte hun seg i alt. Hun hadde to jobber, to studier, var politisk aktiv, og brukte mange timer om dagen på å være i aktivitet slik at hun ikke fikk tid til å tenke.

- Jeg klarte ikke å forholde meg romantisk til menn. Jeg hadde tilfeldig sex med masse menn og tenkte at det var løsningen. I ettertid ser jeg at jeg utsatte meg for endel risikoadferd, sier Gro.

Hun visste ikke at hun var lesbisk, selv om mistanken var der.

- Jeg skjøv den tanken unna. Jeg ville ikke være lesbisk. Jeg skjønte at det var noe som var i veien. Jeg klarte ikke å få et nært forhold til en mann. Samtidig forelsket jeg meg i damer. Det bortforklarte jeg med at jeg var fascinert, sier Gro.

Livet hun levde førte til at hun ble utbrent. Hun klarte ikke å stå opp om morgenen, klarte ikke å komme i gang med dagen og var deprimert. Til slutt endte hun opp med en time hos legen.

- Legen skjønte nok at det lå noe mer bak problemene mine enn et virus. Jeg snakket med henne hver 14. dag i en periode. Deretter gikk jeg over til å prate med en psykolog. Da måtte jeg innse at problemene mine kanskje hadde med kjønn og identitet å gjøre, sier Gro.

Ville ikke være lesbisk

Samtalene ga henne mot til å gå noen ganger på et utested for lesbiske. Der møtte hun en dame hun fikk et kortvarig forhold til. Da falt ting på plass. Det var ingenting å lure på lenger. Det var en enorm lettelse. Men veien dit hadde ikke vært enkel.

- Det var en tung og vond prosess for meg, som handlet om at jeg ikke ville være lesbisk. Jeg ville være som alle andre. Forelske meg i en kjekk mann, gifte meg og få barn. Jeg identifiserte meg ikke med lesbiske, jeg ønsket ikke å være en av dem, sier Gro.

Tre måneder senere traff hun kvinnen i sitt liv. Hun ble stormende forelsket og ville dele det med alle.

- Jeg forsto at det var riktig for meg og godt. Dette er meg, og det er greit. Jeg var veldig forelsket og ville dele det med alle rundt meg. For meg var ikke det verste å fortelle det til andre, men å innrømme det overfor meg selv. Min egen fordømmelse var mye verre enn den andre kunne utsette meg for, sier Gro.

Ville være som alle andre

Likevel grudde hun seg før hun skulle stå åpent frem som lesbisk.

- Jeg visste ikke hvordan jeg skulle begynne samtalen. Hvordan sier du at du er lesbisk? Å fortelle det til vennene mine gikk veldig bra. De ble overrasket, men tok det kjempefint. De var glade for at ting falt på plass for meg. De hadde jo sett at jeg ikke hadde hatt det så bra den siste tiden, sier Gro.

For familien var det vanskeligere å forstå. Foreldrene hennes hadde tungt for å svelge at hun var lesbisk.

- Til å begynne med var det en veldig sorg for meg, men jeg skjønte at de også trengte tid. Sorgen min var at de ikke så hvor utrolig bra det var for meg, og at ting falt på plass i livet mitt. Men de hadde ikke sett hvor tungt jeg hadde hatt det. Da var det nok også vanskelig for dem å se hvilken fantastisk glede og lettelse det var for meg, sier Gro.

En sorg at foreldrene ikke forsto

Foreldrene hennes brukte lang tid på å akseptere at datteren var lesbisk, men i dag har de et godt forhold. Mange av vennene hennes hadde et stort behov for å snakke om det i begynnelsen. Noe av det de lurte på, var hvorfor hun ikke hadde fortalt det før. Stolte hun ikke på dem?

- Det handlet ikke om at jeg ikke stolte på dem, men at jeg ikke hadde erkjent det selv før. I dag tenker nok ikke de annerledes på meg og min partner enn jeg tenker på dem og deres samboere eller ektemenn, sier Gro.

På utestedene kom hun i kontakt med andre lesbiske og fikk etterhvert et nettverk av likesinnede.

- Der og da var det helt avgjørende å få et slikt nettverk. Det var som å komme til himmelen. Det var et fristed i verden der jeg var den "normale". Bare å vite at det fantes et slikt sted, ga en enorm lykkefølelse. Selv om jeg nå er helt åpen om at jeg er lesbisk, er det fortsatt en viktig del av nettverket mitt. Som med alle andre minoriteter, er det godt å få være majoritet noen ganger. Å slippe å være det ene rare paret, sier Gro.

Som å komme til himmelen

Blant utfordringene hun møter i hverdagen, er det at alle tar det for gitt at alle er heterofile. Enten hun skal bestille hotellrom, forsikring, eller få varer levert hjem, så antar alle at hun er heterofil når de spør om ektefelles navn o.l

- Det kan være en utfordring å hele tiden måtte stå til rette. Det virker som om det er lov for alle å mene noe om et homofilt samliv. De sier at det ikke er personlig, men det blir det. Det kan være programmer og debatter på TV der alle uttaler seg om vår samlivsform. Om at vi ikke burde leve sånn, om at vi ikke må få lov til å gifte oss, om at vi ikke må få barn... Da er det vanskelig å ikke bli såret. Det er tøft når alle skal få mene noe om hvordan jeg lever, sier Gro.

En del nøler heller ikke med å slenge stygge kommentarer etter lesbiske og homofile på gata.

- Hvis vi går hånd i hånd på gata, faller det endel kjipe kommentarer fra folk som er fulle og dumme. I sommer sto det i avisene om homofile som ble utsatt for vold fordi de er homofile. Slikt skaper usikkerhet og ubehag. Selv om jeg driter i at folk roper skjellsord etter meg når jeg står utenfor et utested og røyker, så er det ubehagelig, sier Gro.

- Tøft at alle skal mene noe om livet vårt

For ett år siden giftet hun seg med kvinnen som fikk henne til å fortelle hele verden at hun var forelsket. Før det hadde de vært sammen i syv år.

- Bryllupsdagen var selvfølgelig den beste dagen i mitt liv. Det var veldig stort og fint. Alle vennene våre og familien vår var samlet. Det var både et slags punktum og en ny start. Vi har lagt alt det vanskelige med å komme ut bak oss, og vi fikk anerkjent at forholdet vårt var like mye verdt som et heterofilt forhold. Det er litt kjipt at det er partnerskap og ikke ekteskap. Vi ønsket at Human-Etisk forbund skulle vie oss, men de hadde ikke vigselsrett for homofile da (det har de i dag). Det var et viktig poeng for oss å ha et bryllup - selv om det står partnerskap i loven, sier Gro.

Paret har ingen barn. De har kommet frem til at de ønsker å adoptere. Det har ikke homofile i Norge lov til i dag.

- Vi venter og ser. Hvis homofile kan bli prøvd som adoptivforeldre i fremtiden vil vi nok søke, men vi prøver ikke å få barn på noen annen måte. Men jeg tror jeg ville valgt å adoptere uansett legning. Jeg vet at det er så mange barn som ikke har det så bra som de burde. Hvis jeg kunne hjulpet noen av dem, så ønsker jeg å gjøre det, sier Gro.

Bryllupet ga en ny start

Den 01. februar 2007 sa Bioteknologinemda ja med 10 mot seks stemmer til at Bioteknologiloven endres, slik at også lesbiske par får tilgang til assistert befruktning. En endring i Bioteknologiloven vil tidligst bli lagt frem for Stortinget sommeren 2007.

- Det synes jeg er kjempefint. Det er rart at legning skal bestemme hvilket tilbud du får fra staten. Vi vet jo at mange lesbiske får barn, og at mange lesbiske har barn. At lesbiske får dette tilbudet i Norge, vil også sikre barnas rettigheter bedre, enn ved for eksempel private avtaler, sier Gro.

Lovendring vil sikre barnas rettigheter

Møtet med helsetjenesten har hun stort sett positive erfaringer med.

- Da jeg møtte veggen, kom jeg til en lege som skjønte mer enn jeg forsto. I ettertid har jeg tenkt at det at jeg kom til et vettugt menneske da, reddet livet mitt. Men også hos legen opplever jeg det som leit at mange tar det for gitt at jeg er heterofil. Jeg har vært hos en lege som utstyrte meg med p-piller fordi han tok det for gitt at jeg var heterofil, mens jeg ikke orket å forklare at jeg var lesbisk. I dag er dette uproblematisk. Jeg har informert fastlegen min om at jeg er lesbisk, slik at han gir meg råd og tips som er relevante for meg. Men det er også fordi han har satt seg inn i hva det vil si å ha en lesbisk pasient, og hva som er viktig for min helse, sier Gro.

- Legen reddet meg

Forskning viser at lesbiske jenter er en risikogruppe for å utvikle psykiske problemer, selvmord og rusproblemer.

- At du er ekstra sårbar når du er i skapet, kjenner jeg igjen fra min egen periode. Rus, risikoadferd og depresjoner - jeg gjorde alt for å undertrykke følelsene mine. Jeg tenker at det er nesten rart om du ikke får psykiske problemer når du misbruker rusmidler og har problemer med å akseptere den du er. Hvorfor kvinner trekkes spesielt frem, kan kanskje handle om rollemodeller. Menn tar seg kanskje mer til rette og har flere rollemodeller. Det er nesten litt kult å kjenne en homse i dag, alle jenter skal jo ha en homsevenn. Mens for lesbiske er det fortsatt mye skam knyttet til legningen. Den gamle holdningen om at lesbiske er så stygge at de ikke får seg mannfolk, henger nok fortsatt igjen, sier Gro.

Fortsatt mye skam

I dag lever Gro et rikt og godt liv, og hun synes det er viktig å få frem at det å være lesbisk eller homofil ikke gir dårligere livskvalitet enn å være heterofil.

- Mange tror at lesbiske og homofile ikke har et rikt liv. Men jeg har det veldig mye bedre i dag enn jeg hadde før jeg kom ut av skapet. Jeg har det livet jeg vil ha. Jeg tror at samfunnet har et helt annet fokus på homofile og lesbiske i dag enn vi hadde for 50 år siden. Men kampen mot seg selv er nok ganske lik. Jeg er glad for at jeg er lesbisk. Jeg føler at jeg har større frihet til å velge annerledes. For eksempel ved å ikke få barn, eller å ha et press på meg om at jeg må få barn. Jeg kan for eksempel reise mer, og vi har andre måter å leve på. Parforholdet er ikke styrt av kjønnsroller, og vi har mye større frihet til å definere hvordan et parforhold skal være. Dersom noen hadde kommet til meg med en pille som kunne fått meg til å bli heterofil, ville jeg ikke tatt den. Livet mitt er sånn som jeg vil ha det. Men for 10-12 år siden hadde jeg sikkert tatt to, sier Gro.

Kampen for å være seg selv

Vil du vite mer