NHI.no
Annonse
Informasjon

P-sprøyte

P-sprøyten gir god beskyttelse og virker fra første dag dersom den settes på første eller andre menstruasjonsdag. P- sprøyten settes hver tredje måned.

P-sprøyter gir ikke økt risiko for blodpropp, men de kan gi typiske hormonbivirkninger. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

4. feb. 2021

Virkningsmekanisme

P-sprøyten inneholder det kvinnelige kjønnshormonet gestagen, det vil si samme hormontype som i minipiller. Sprøyten settes i muskulaturen en gang hver tredje måned.

Sprøyten inneholder ikke hormonet østrogen.

Annonse

Virkninger

  • Hemmer eggløsningen og har derfor høy sikkerhet.
  • Fører i tillegg til forandringer i slimhinnen inne i livmorhulen som motvirker at et befruktet egg fester seg.
  • Slimet i livmorhalsen forandres slik at sædceller vanskelig trenger gjennom til livmorhulen.

Fordeler

  • En prevensjonsform med god beskyttelse mot graviditet.
  • Beskytter fra første dag dersom man setter p-sprøyten første eller andre menstruasjonsdag.
  • Ingen daglige tablettinntak, lett å huske.
  • Ikke økt risiko for blodpropp.
  • Premenstruelle plager (PMS), eggløsingssmerter og menssmerter reduseres eller lindres.
  • Kan trygt benyttes i perioder med amming. Ørsmå mengder av hormonet passerer over i morsmelken, men dette har ingen innvirkning på barnet.

Ulemper

  • Medfører hos de fleste blødningsforstyrrelse og uforutsigbar blødning, særlig i starten.
  • En andel av brukerne opplever at menstruasjonen blir helt borte - kan også være en fordel?
  • Kan gi typiske hormonbivirkninger som økt appetitt og vektøkning, redusert humør og nedsatt sexlyst.
  • Medfører at en må kontakte lege eller sykepleier for å få satt sprøyte hver tredje måned.
  • Beskytter ikke mot kjønnsykdommer.
  • Effekten kan vedvare i mange måneder, i enkelte tilfeller helt opp mot ett år etter at behandlingen avsluttes.
  • Dette betyr også at dersom det oppstår bivirkninger, kan man måtte vente lenge før disse forsvinner.
  • Senker serum østradiolnivået, og mange års bruk kan medføre noe økt beintap fra skjelettet. En studie tyder på at kroppen selv henter inn dette når behandlingen avsluttes1.
  • Beskyttelse mot svangerskap er god, men litt dårligere enn for kopper-spiral2.

Om sprøytesettingen

  • Krever sprøytesetting og kontakt med helsetjenesten hver tredje måned. Første injeksjon bør gis innen femte dag av menstruasjonsperioden.
  • Etter en fødsel bør sprøyten settes innen fem dager til kvinner som ikke ammer. Dersom kvinnen ammer, bør sprøyten gis etter sjette uke etter fødselen. Det bør da benyttes en barrieremetode (for eksempel kondom) de første syv dagene etter injeksjonen for å gi beskyttelse fra dag en.

Vil du vite mer

  1. Harel Z, Johnson CC, Gold MA, et al. Recovery of bone mineral density in adolescents following the use of depot medroxyprogesterone acetate contraceptive injections. Contraception 2010; 81: 281-91. PubMed
  2. Hofmeyr GJ, Singata M, Lawrie TA. Copper containing intra-uterine devices versus depot progestogens for contraception. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010; 6: CD007043. The Cochrane Library
Annonse
Annonse