NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Avslutning av mekanisk ventilasjon ved slutten av livet

For kritisk syke pasienter på intensivavdelingen følger døden oftest ved opphør av respiratorstøtte. Beslutningen om stans i ventilasjonsstøtte er vanskelig for pasienter, familier og klinikere.

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

24. apr. 2024

Beslutningen om stans i ventilasjonsstøtten påvirkes av mange faktorer, inkludert pasientens prognose, individers verdier og behandlingspreferanser, og kulturell, filosofisk og religiøs tro1-2. Når beslutningen er tatt om å avslutte mekanisk ventilasjon fra en kritisk syk pasient som ikke forventes å overleve, bør familien forberedes på dødsprosessen før ventilasjonen avbrytes3.

Annonse

Overgangen til spontan pusting setter pasienter som respiratorbehandles i risiko for å utvikle alvorlig pustebesvær. Ifølge UpToDate3 har få studier sammenlignet de to hovedtilnærmingene som brukes ved avslutning av ventilasjonsstøtte ved livets slutt:

  • Gradvis avvenning - gradvis reduksjon i oksygen og trykkstøtte med intermitterende medisinering etter behov
  • Ett-trinns avvenning - umiddelbar ekstubasjon med peri-ekstubasjonsmedisinering

I en nylig randomisert studie med 168 pasienter sammenlignet forfatterne ett-trinns avvenning med en sykepleierledet algoritmebasert gradvis avvenning3-4. Ett-trinns opphør av respiratorbehandling ble definert som vanlig praksis ("usual care"). Den algoritmebaserte avvenningen bestod i en gradvis reduksjon i ventilatorinnstillingene hvert 15. minutt over en time. I løpet av denne tiden ble pasientkomforten målt ved bruk av en respiratorisk nødobservasjonsskala og behandlet om nødvendig. 

Formålene med studien som er publisert i Journal of Palliative Medicine4, var (1) å demonstrere at den algoritmiske tilnærmingen kan være effektiv for å sikre større respirasjonskomfort for pasienten sammenlignet med vanlig behandling; (2) bestemme forskjeller i opioid- eller benzodiazepinbruk; (3) forutsi faktorer assosiert med varighet av overlevelse.

120 pasienter ble behandlet med vanlig praksis, med brå avslutning av respiratorbehanding. Gruppen som fulgte algoritmeopplegget bestod av 48 pasienter. Kjønn og rase var jevnt fordelt. 58 prosent av pasientene i algoritmearmen ble avvent over gjennomsnittlig 18 ± 27 minutter som foreskrevet i algoritmen. 

Til tross for at de fikk mindre opioider og benzodiazepiner, opplevde de 48 pasientene i gruppen med gradvis avvenning mindre pustebesvær. Ifølge UpToDate3 støtter denne studien en praksis med gradvis avvenning for de fleste pasienter som gjennomgår opphør av livsstøtte. Imidlertid kan ett-trinns avvenning være egnet for utvalgte pasienter, f.eks. ved alvorlige nevrologiske skader og minimalt behov for ventilasjonsstøtte.

  1. Curtis JR, Vincent JL. Ethics and end-of-life care for adults in the intensive care unit. Lancet. 2010;376(9749):1347-1353. doi:10.1016/S0140-6736(10)60143-2 DOI
  2. Huynh TN, Walling AM, Le TX, Kleerup EC, Liu H, Wenger NS. Factors associated with palliative withdrawal of mechanical ventilation and time to death after withdrawal. J Palliat Med. 2013;16(11):1368-1374. doi:10.1089/jpm.2013.0142 DOI
  3. White DB. Withholding and withdrawing ventilatory support in adults in the intensive care unit. UpToDate. Last updated Feb 28, 2024. UpToDate
  4. Campbell ML, Yarandi HN. Effectiveness of an Algorithmic Approach to Ventilator Withdrawal at the End of Life: A Stepped Wedge Cluster Randomized Trial. J Palliat Med. 2024;27(2):185-191. doi:10.1089/jpm.2023.0128 DOI
Annonse
Annonse