Kan semaglutid være til hjelp for mennesker med hiv?

Hiv-infeksjon er en kronisk infeksjon forårsaket av humant immunsvikt-virus (hiv = human immunodeficiency virus). Aids er en klinisk tilstand hvor hiv-infeksjonen har bestått over tid og gitt tegn på immunsvikt, malign sykdom eller andre hiv-assosierte følgetilstander (aids = aquired immune deficiency syndrome).

Etter introduksjonen av moderne antiretroviral behandling i 1996 har det skjedd en markant reduksjon i antall syke og døde av hiv-infeksjon¹. Med moderne antiretroviral terapi forventes overlevelse av hiv-infeksjon å være svært god, men selv livslang behandling kurerer ikke infeksjonen. Personer som lever med hiv må gå regelmessig til kontroll for å sjekke at behandlingen virker og at den ikke forårsaker bivirkninger.

Ifølge en artikkel i Nature News² øker antallet personer som er overvektige eller har fedme blant de med hiv, noe som har økt interessen for GLP-1 reseptor agonister som semaglutid. Få studier har imidlertid sett på effekten av anti-fedme medikamenter blant mennesker med hiv.

Selv om den økende forekomsten av fedme hos personer med hiv er lik trenden i den generelle befolkningen, kan visse antiretrovirale medisiner som brukes for å undertrykke hiv, bidra ytterligere til vektøkning og vektrelaterte tilstander hos disse individene^3-4. På en konferanse i USA 4. mars ble det lagt frem resultater fra en studie med semaglutid blant pasienter med hiv. Ett års bruk ga et gjennomsnittlig vekttap på 6,5 kg som tilsvarte 5,7 prosent av den opprinnelige kroppsvekten.

Antiretrovirale terapier har også vært assosiert med unormal fettakkumulering⁵. En tilstand som påvirker 30–40 prosent av personer med hiv, er metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom, som er karakterisert ved akkumulering av fett i leveren⁶. Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan den resultere i leversvikt og hjerte- og karsykdommer. En annen studie som ble presentert på den samme konferansen, viste at semaglutid gitt ukentlig over 6 måneder ga en fullstendig tilbakegang av leversykdommen hos 29 prosent av deltakerne. En bivirkning som ble registrert, var at de som tok semaglutid tapte muskelvolum.

Ytterligere en studie presenterte interessante data på konferansen i Denver. Tilstanden lipohypertrofi er karakterisert ved akkumulasjon av abdominalt fett, noe som er assosiert med økt inflammasjon og økt kardiometabolsk risiko. Også her ser semaglutid ut til å ha gunstig effekt. Blant de som tok semaglutid, sank mengden av inflammasjonsmarkøren C-reaktivt protein (CRP) med nær 40 prosent sammenlignet med de som ikke tok semaglutid. Det kan være en viktig effekt, fordi selv velkontrollert hiv fører til en kronisk tilstand av inflammasjon. Og økt inflammasjon øker risikoen for endeorgan sykdommer i hjerte og kar, men også i lever, nyrer, hjerne.

Resultatene som ble presentert på denne konferansen er foreløpige, men flere studier pågår og det gjenstår at de blir publisert i anerkjente tidsskrifter etter kritisk gjennomgang av nøytrale granskere.