Kjønnsforskjeller i dødelighet relatert til fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet fører til lengre liv. Voksne bør hver uke være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.¹. Mange klarer ikke å holde et slikt aktivitetsnivå. En undersøkelse fra USA viser at færre enn 25 prosent oppnår dette², mens norske tall viser at 75 prosent av voksne tilfredsstiller disse minimumsanbefalingene¹.

Selv om disse anbefalingene er de samme for menn og kvinner, har det ifølge en artikkel i Journal of the American College of Cardiology lenge vært kjent at kvinner deltar i færre fysiske aktiviteter enn menn (i USA)³ – noe som manifesterer et «kjønnsgap» som begynner tidlig i livet og fortsetter gjennom voksenlivet⁴. I hvilken grad dette gapet i nivåer av fysisk aktivitet kan føre til forskjeller i utfall, har vært uklart.

Formålet med den aktuelle prospektive studien var å undersøke om helsegevinster fra fysisk aktivitet var forskjellige for menn og kvinner.

Deltakerne var 412 413 amerikanske voksne, 55 prosent var kvinner og gjennomsnittsalderen ved inklusjon var 44 år. Observasjonsperioden pågikk fra 1997 og ut 2019. Totalt var det 39 935 dødsfall inkludert 11 670 med kardiovaskulær årsak.

Resultatene viste at kvinner hadde signifikante reduksjoner i risikoen for død av alle årsaker og kardiovaskulær dødelighet med vanlig fysisk aktivitet på fritiden sammenlignet med menn - 24 versus 15 prosent. Menn nådde sin maksimale overlevelsesgevinst ved 300 min/uke med moderat til kraftig fysisk aktivitet, mens kvinner oppnådde tilsvarende fordel ved 140 min/uke. Både menn og kvinner opplevde maksimal overlevelsesgevinst ved 300 minutter per uke.

Resultatene viste også at menn som deltok i vanlig fysisk aktivitet hadde en 14 prosent lavere risiko for CVD-dødelighet, mens kvinner viste en reduksjon på 36 prosent. Tilsvarende viste menn som deltok i muskelstyrkende aktiviteter en 11 prosent lavere risiko for CVD-dødelighet, mens kvinner viste en reduksjon på 30 prosent.

Oppsummert skriver forfatterne at kvinner sammenlignet med menn oppnådde større gevinster i risikoreduksjon for død av alle årsaker og kardiovaskulær dødelighet fra samme doser av fysisk aktivitet på fritiden. Disse funnene kan styrke innsatsen for å lukke "kjønnsgapet" ved å motivere spesielt kvinner til å delta i all vanlig fysisk aktivitet på fritiden.

I en kommentar til studien⁵ påpekes det at dataene om fysisk aktivitet var selvrapporterte. Ifølge kommentaren er det velkjent at menn har en tendens til å overrapportere mens kvinner ofte underrapporterer. Hvis denne rapporteringsskjevheten skjedde i den aktuelle befolkningen, kan den bidra til, eller til og med forklare, resultatene.