Legeempati og kroniske smerteutfall

Lege-pasient forholdet er avgjørende for medisinsk praksis. Selv om det ikke finnes noen konsensus om hvordan man definerer eller studerer empati¹, kan manglende empati utgjøre en trussel mot lege-pasient-forholdet². Legens empati kan øke pasientens etterlevelse av behandling og forbedre kliniske resultater. En tidligere systematisk oversikt viste beskjedne effekter av legeempati, men det var flere svakheter med denne studien³.

Formålet med den aktuelle kohortstudien publisert i JAMA Network Open⁴ var å undersøke sammenhengen mellom legeempati og smerter, funksjon og helserelatert livskvalitet hos pasienter med kronisk lave ryggsmerter.

Legene i studien ble delt i to grupper der den ene gruppen skulle vise stor empati, mens den andre gruppen skulle være lett empatisk. Data ble hentet fra 5 kvartalsvise konsultasjoner over en periode på 12 måneder.

1470 pasienter inngikk i studien. Gjennomsnittsalderen var 53 år og 74 prosent var kvinner. Resultatene viste at større legeempati førte til mindre smerteintensitet, ryggrelatert uførhet og bedre livskvalitet. Alle forskjellene mellom de to legegruppene var klinisk relevante. Studien viste også at legeempati var forbundet med gunstigere utfall enn andre ikke-farmologiske behandlinger, opioidbehandling og lumbal ryggkirurgi.

I sin oppsummering skriver forfatterne at i denne kohortstudien av voksne pasienter med kroniske smerter, var legeempati assosiert med bedre resultater over 12 måneder. Større innsats for å dyrke og forbedre legeempati ser ut til å være berettiget.