Levercirrhose - en oppdatering

Levercirrhose representerer et sent stadium av en progressiv, diffus, fibroserende, nodulær tilstand som ødelegger hele leverens normale arkitektur^1-2. Tilstanden oppfattes i sin fremskredne form som en irreversibel arrdannelse som skyldes betennelse eller direkte toksisk skade mot leveren, hvor det eneste behandlingstiltaket er levertransplantasjon. Om lag 40 prosent av pasienter med cirrhose er i tidlig fase asymptomatiske, og tilstanden oppdages ofte i forbindelse med rutinemessige laboratorie- og radiologiundersøkelser, eller ved obduksjon.

Når en pasient utvikler komplikasjoner til cirrhose, anses pasienten å ha en dekompensert sykdom.

En oversiktsartikkel i JAMA Network³ gir en oppdatering av dagens kunnskap om diagnostikk og behandling av cirrhose og dens komplikasjoner. Ifølge tidligere amerikanske tall er de vanligste årsakene til cirrhose alkoholmisbruk (45 prosent), hepatitt C (41 prosent) og ikke-alkoholisk fettleversykdom (26 prosent)⁴. Siden det nå er mulig å helbrede hepatitt C, er andelen med denne tilstanden raskt på vei ned. Ikke-alkoholisk fettleversykdom har de seneste årene blitt den klart vanligste årsaken til levercirrhose (62 prosent)⁵.

Vanlige symptomer er muskelkramper (64 prosent), kløe (39 prosent), dårlig søvnkvalitet (63 prosent) og seksuell dysfunksjon (53 prosent)⁶.

Cirrhose kan diagnostiseres med leverbiopsi, men kan også diagnostiseres ikke-invasivt med elastografi⁷. Diagnosen oppdages hos ca. 40 prosent når de utvikler komplikasjoner som hepatisk encefalopati eller ascites. Median overlevelsestid når disse komplikasjonene er konstatert, er cirka 1 år. Blant pasienter med ascites er den årlige insidensen av spontan bakteriell peritonitt vel 10 prosent og knapt 10 prosent for hepatorenalt syndrom. Den årlige insidensen av hepatocellulært karsinom blant cirrhosepasienter er 1-4 prosent og blant disse er 5-års overlevelsen ca. 20 prosent.

De ikke-selektive betablokkerne karvedilol og propranolol reduserer risikoen for dekompensering eller død ved portal hypertensjon noe - 16 vs 27 prosent sammenlignet med placebo. En kombinasjon av aldosteron antagonist og loop-diuretikum har noe effekt på ascites. Laktulose har en litt bedre effekt enn placebo på mortalitet og hepatisk encefalopati. Terlipressin øker muligheten for å reversere hepatorenalt syndrom.

Oppsummert skriver forfatterne at mange symptomer, som muskelkramper, dårlig søvnkvalitet, kløe og seksuell dysfunksjon, er vanlige og kan behandles. Førstelinjebehandlinger inkluderer karvedilol eller propranolol for å forhindre variceblødning, laktulose for hepatisk encefalopati, kombinasjonsbehandling med aldosteronantagonister og loop-diuretika ved ascites, og terlipressin for hepatorenalt syndrom.