Remisjon fra type 2-diabetes og langsiktige helseutfall

Remisjon av type 2-diabetes defineres som en tilstand fri for tegn og symptomer på tidligere diagnostisert type 2-diabetes, med et HbA1c-nivå <6,5 prosent i fravær av behandling med glukosesenkende medisiner i minimum 3 måneder.

Remisjon fra type 2-diabetes er et oppnåelig mål for mange pasienter med potensielle gevinster i form av redusert morbiditet, livskvalitet og unngåelse av tiltakende svikt av betacellene i pankreas^1-2. Frem til nylig var remisjon noe man først og fremst oppnådde gjennom bariatrisk kirurgi, men livsstilsintervensjoner og ikke minst bruken av GLP-1 reseptor agonister med store vekttap, kan også føre til remisjon.

Look AHEAD-studien³ er en stor klinisk studie som sammenligner en intensiv livsstilsbehandling med standardbehandling, opprinnelig med fokus på kardiovaskulære utfall, en sammenligning som var ikke-signifikant for den totale befolkningen, men signifikant for de som gikk ned mer enn 10 kg i vekt (post hoc-analyse).

I Look AHEAD-studien oppnådde 12 prosent av alle intervensjonsdeltakere, og 21 prosent av de med mindre enn 2 års diabetesvarighet, remisjon det første året, mens 10 prosent oppnådde 2 års remisjon³. Imidlertid avtok forekomsten av diabetesremisjon med hvert år med oppfølging, slik at innen år 4 var det bare 7 prosent igjen i remisjon. Nylig har en britisk studie (DiRECT) med et intensivt vektreduksjonsprogram, oppnådd remisjoner hos 46 og 36 prosent etter henholdsvis 1 og 2 år^4-5.

Den aktuelle studien publisert i Diabetologia⁶ undersøkte om diabetesremisjon ved livsstilsintervensjon resulterte i en reduksjon i forekomsten av diabetesrelatert kronisk nyresykdom (CKD) eller kardiovaskulær sykdom (CVD). Forfatterne gjennomførte en post hoc-analyse av Look AHEAD-studien, en randomisert kontrollert multisenterstudie som sammenlignet effekten av en 12-årig intensiv livsstilsintervensjon med diabetesstøtte og opplæring om kroniske komplikasjoner.

Blant de som oppnådde remisjon av sin diabetes, var det 33 prosent lavere frekvens av CKD (HR, 0,67) og en 40 prosent lavere frekvens av CVD (HR, 0,60). Størrelsen på risikoreduksjonen var høyest hos deltakere med tegn på langvarig remisjon.

Denne studien er blant de første til å demonstrere en robust helsegevinst ved remisjon av diabetes⁷. Oppsummert skriver forfatterne at deltakere med type 2 diabetes med tegn på remisjon hadde en betydelig lavere forekomst av henholdsvis CKD og CVD, sammenlignet med deltakere som ikke oppnådde remisjon. Denne assosiasjonen kan være et resultat av post-baseline forbedringer i vekt, fysisk aktivitet, HbA1c og LDL-kolesterol.