Kostendring eller medisiner mot irritabel tarm?

Det viser en studie publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepatology¹.

Irritabel tarm syndrom er en forstyrrelse i tarmens funksjon som  kjennetegnes av magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse. 

Behandling for IBS består ofte av kostholdsråd. Det kan være å spise ofte, regelmessig og sakte, og unngå matvarer som er vanskelig å fordøye. 

Pasienter kan også få medikamentell behandling for plagene sine. 

Tre behandlingsmetoder

I denne aktuelle studien sammenlignet forskerne tre behandlingsformer som ble utprøvd på voksne pasienter med moderat til alvorlig IBS: To behandlinger som omhandlet kosthold, og en behandling med medisiner. 

I den ene kostholds-gruppa var det såkalt FODMAP-reduserte matvarer som gjaldt. Dette er en kjent behandling mot IBS. 

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen.

Les også: Dette er FODMAP-reduserte matvarer

Den andre gruppa skulle ha et kosthold med lite karbohydrater og mye protein og fett.

En tredje gruppe fikk medikamentell behandling basert på pasientens mest plagsomme IBS-symptomer.

Behandlingen varte i fire uker. 

Les også: Irritabel tarm - mange får hjelpe av FODMAP-dietten

Mange opplevde bedring

Over 75 prosent av deltagerne som var i FODMAP-gruppen opplevde at kostholdsendringene lindret symptomene. 

I gruppen som spiste mat med lite karbohydrater, men mye protein og fett, hadde 71 prosent færre symptomer. Blant pasientene i legemiddelgruppen opplevde 58 prosent reduksjon i symptomene.

Deltagerne ble fulgt opp etter seks måneder. Da hadde de delvis vendt tilbake til kostholdet de hadde før studien startet. Men mange opplevde fortsatt betydelig symptomlindring.

– Denne studien viser at kostholdsbehandling har en sentral rolle i behandlingen av IBS, men at det finnes flere alternative behandlingsmetoder som har vist seg å være effektive, sier Sanna Nybacka, til forskning.se². Hun er forsker og ernæringsfysiolog ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet.