Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

SCUBA-dykker

Trykkfallssyke ved dykking

Diverse

Akuttmedisin

NHI.no

Trykkfallssyke forårsakes av frigjøring av gass i blod og vev som følge av reduksjon i omgivende trykk, og oppstår oftest under dykking. Det kan også oppstå ved romfart, flyging og arbeid under høyt trykk som i sjakter og tuneller. Dette dokumentet omtaler kun trykkfallssyke i forbindelse med dykking.

Luft består av omtrent 80% nitrogen og resten oksygen. Lufttrykket på havoverflaten er en atmosfære og øker med en atmosfære for hver 10. meter under vann. På 10 meters vanndybde har dette trykket økt til 2 atmosfærer, på 30 meters 3 atmosfærer osv. En dykker som har med seg egen pusteluft får tilført denne med samme trykk som omgivelsene. Det høye trykket i pustegassen gjør at mye nitrogen vil løse seg i blod og vev når dykkeren svømmer nede på bunn. Er dykkeren riktig lenge nede så kan det løse seg dobbelt så mye nitrogengass i kroppen på 10 meters dybde enn det han hadde på overflaten.

Når dykkeren kommer til overflaten så har han et nitrogenoverskudd. Ved grunne og korte dykk vil dette nitrogenoverskuddet være så lite at dykkeren puster det ut uten noen komplikasjon. Men hvis dykkeren har vært lenge nede så kan det dannes gassbobler i blod og vev hvis han går for fort opp. I prinsippet skjer det samme i dykkeren som gassboblene du ser i en brusflaske når du tar av korken. Gassbobler kan oppstå i muskler, ledd, hud, lunger, ryggmarg, hjerne og andre organer.

Dykkere benytter elektroniske «dykkecomputere» som de har med seg eller trykte tabeller som viser hvordan de må regulere oppstigningshastigheten for å unngå skader og sykdom.

Hva er trykkfallssyke?

Når er risikoen størst?

Symptomene vil være avhengig av hvor gassboblene sitter. Gassbobler i hjerne og ryggmarg er dessverre vanligst med nevrologiske, men ofte milde/moderate plager. Hodepine, tretthet eller nummenhet i områder av ben og armer er typisk. Ved i sjeldne og alvorlige tilfeller kan man miste kraft i ben eller armer eller miste bevisstheten. Trykkfallssyke i hud gir kløe, ofte ledsaget av et rødt utslett. Ved trykkfallssyke i ledd får man smerter i et stort ledd (leddsmerter i flere ledd skjer bare unntaksvis) og man opplever ofte lindring av å holde leddet halvt bøyet.

Symptomene oppstår vanligvis de første tre timene etter avsluttet dykk, ved alvorlig trykkfallssyke innen en halvtime etterpå. Likevel er det slik at alle nye symptomer som oppstår det nærmeste døgnet etter avsluttet dykk bør vurderes av dykkekyndig lege hvis ikke det er åpenbart at plagene skyldes noe annet. Det er spesielt viktig å huske at symptomene på trykkfallssyke ofte er vage og ukarakteristisk. Påfallende hodepine og tretthet kan være eneste symptom på skaden.

Behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden av skaden. Ved drukningsulykker og sirkulasjonsstans skal man følge de vanlige rutinene for hjerte-lungeredning.

Ved alle mistenkte tilfeller av trykkfallssyke bør dykkeren få oksygen. Hvis det er oksygen på stedet så start oksygenbehandling mens andre varsler AMK (ringer 113). Våkne pasienter bør gis drikke (man er dehydrert etter dykk vil væskeunderskuddet forsinker utlufting av nitrogenoverskuddet i kroppen). Hold dykkeren varm.

Alle dykkerulykker, også der det er mindre alvorlig skade, bør varsles AMK. Angi «dykkerulykke» når du ringer inn så følges en standardisert prosedyre hvor AMK-sentralen vil kontakte nærmeste dykkerlege. Det er tilknyttet dykkerleger ved sykehusene i Tromsø, Oslo og Bergen (ved disse sykehusene  finnes trykkammer for behandling av trykkfallssyke). AMK vil koordinere pasienttransport som ofte vil skje med luftambulanse.

Dykkejournal, dybdemåler og dykkecomputer inneholder verdifull informasjon og bør følge med pasienten til sykehuset. Avklar med dykkerlegen om meddykker skal følge med til behandling.

Den endelige behandlingen skjer i trykkammer hvor pasienten puster oksygen under høyt trykk. Trykket i kammeret tilsvarer 9-18 meters dybde og behandlingen varer typisk i underkant av seks timer. Det kan være nødvendig med flere behandlinger, men av kortere varighet, de etterfølgende dager.

Behandling

Etter behandlingen

De fleste som behandles i tide vil oppnå en vesentlig tilbakegang av symptomene. En del restplager er midlertidig vanlig.

Prognose

Overhold dykkertabell og bruk helst dykkercomputer i tillegg

Avslutt alle dykk med et sikkerhetsstopp på ca. 3 min på 5-6 meter

Vent med flyging etter å ha dykket. Ved fritidsdykking vent 12 timer etter enkelt-dykk og 18-24 timer ved dykking flere dager på rad (for yrkesdykking er det egne regler)

Forebygging

Trykkfallssyke

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=11668770[uid]

Thorsen E. Sportsdykking--det går ofte galt . Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Sep 20;121(22):2638-9. Norwegian. PMID: 11668770. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35353963[uid]

Mitchell SJ, Bennett MH, Moon RE. Decompression Sickness and Arterial Gas Embolism. N Engl J Med. 2022 Mar 31;386(13):1254-1264. PMID: 35353963. 

--&gt; Skogstad M, Lunde LK. STAMI-rapport nr. 4, 2017 (ISSN nr.1502-0932): Kunnskapsstatus ved dykking innaskjærs og
https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/bitstream/handle/11250/2466018/STAMI-Rapport-Dykking.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y

Skogstad M, Lunde LK. STAMI-rapport nr. 4, 2017 (ISSN nr.1502-0932): Kunnskapsstatus ved dykking innaskjærs og i offshorevirksomheten. 

--&gt; https://dykketabeller.no/onewebmedia/NDBT%205%20utg.pdf

Risberg J, Møllerløkken A, Eftedal OS. Norske dykke- og behandlingstabeller. Bergen2019. [cited 1.2.2024]. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=34777020[uid]

Germonpré P, Lafère P, Portier W, et al. Increased Risk of Decompression Sickness When Diving With a Right-to-Left Shunt: Results of a Prospective Single-Blinded Observational Study (The "Carotid Doppler" Study). Front Physiol. 2021 Oct 29;12:763408. PMID: 34777020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23185538[uid]

Xu W, Liu W, Huang G, et al. Decompression illness: clinical aspects of 5278 consecutive cases treated in a single hyperbaric unit. PLoS One. 2012;7(11):e50079. PMID: 23185538. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21948497[uid]

Blatteau JE, Gempp E, Constantin P, Louge P. Risk factors and clinical outcome in military divers with neurological decompression sickness: influence of time to recompression. Diving Hyperb Med. 2011 Sep;41(3):129-34. PMID: 21948497. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32187612[uid]

Blatteau JE, Lambrechts K, Ruffez J. Factors influencing the severity of long-term sequelae in fishermen-divers with neurological decompression sickness. Diving Hyperb Med. 2020 Mar 31;50(1):9-16. PMID: 32187612. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35131550[uid]

Sundal E, Lygre SHL, Irgens Å, Troland K, Grønning M. Long-term neurological sequelae after decompression sickness in retired professional divers. J Neurol Sci. 2022 Mar 15;434:120181. PMID: 35131550. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32957134[uid]

Coleman B, Davis FM. Dysbaric osteonecrosis in technical divers: The new 'at-risk' group? Diving Hyperb Med. 2020 Sep 30;50(3):295-299. PMID: 32957134. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=34157732[uid]

Bonnington S, Banham N, Foley K, Gawthrope I. Oxygen toxicity seizures during United States Navy Treatment Table 6: An acceptable risk in monoplace chambers? Diving Hyperb Med. 2021 Jun 30;51(2):167-172. PMID: 34157732. 