Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Eksos

Hemoglobin, hva er det

Vil du vite mer

Kullosforgiftning

Forgiftninger

Akuttmedisin

NHI.no

Karbonmonoksid (CO, kullos) er en gass som verken lukter, smaker, har farge eller virker irriterende. Den oppstår som et resultat av ufullstendig forbrenning av organiske forbindelser, og gassen absorberes raskt og effektivt gjennom lungene. CO binder seg til 

 (CO-Hb) i de røde blodcellene i blodet.

Normalt er hemoglobin ansvarlig for transporten av oksygen som tas opp i lungene og fraktes ut til de ulike organer og vev i kroppen. Problemet ved kullosforgiftning er at karbonmonoksidet blokkerer hemoglobinet. Det binder seg så sterkt til hemoglobin-molekylene at det fortrenger oksygen. Det oppstår oksygenmangel og fare for livstruende skader, spesielt på de mest oksygenavhengige organene hjerne og hjerte.

I Norge der elektrisitet spiller en hovedrolle som oppvarmingskilde, forekommer slike dødsfall sjelden. I perioden 1994-97 ble det registrert 13 dødelige tilfeller av kullosforgiftning ved andre ulykker enn brann, hvorav én var arbeidsulykke. På den annen side er selvmord ved kullosforgiftning ikke uvanlig. I perioden 1980-99 ble det registrert i alt 690 tilfeller av selvmord som skyldtes kullos-forgiftning.

Hva er kullosforgiftning?

Den atmosfæriske konsentrasjonen av karbonmonoksid er vanligvis under 0,001 prosent, men den kan være høyere i byområder og i innelukkede omgivelser. Ikke-røykere kan ha opptil 3 prosent karbonmonoksid i blodet, mens røykere kan ha nivå på 10-15 prosent. De fleste dødelige kullosforgiftninger skyldes branner, ovner som lekker, bensindrevne portable strømaggregat, grillutstyr og eksos fra bil.

Ved eksponering for kullos passerer karbonmonoksyd raskt via lungene og over i blodet og binder seg til hemoglobinet. Bindingen til hemoglobin er omtrent 240 ganger kraftigere enn bindingen mellom oksygen og hemoglobin. Straks karbonmonoksid binder seg til hemoglobin, reduseres evnen til å frigi oksygen i kroppens vev. Dermed oppstår oksygenunderskudd i vevet.

Mengden karbonmonoksid i blodet avhenger av mengden karbonmonoksid i den luften som er pustet inn, varighet av eksponering og hvor mye luft vedkommende puster inn per minutt.

Tiden det tar å fjerne karbonmonoksid fra blodet oppgis som halveringstiden. Det vil si hvor lang tid det tar å halvere konsentrasjonen av karbonmonoksid i blodet. Den er ca. 300 minutter når en forgiftet person puster i vanlig luft. Hvis en puster oksygenrik luft via en maske som filtrerer vekk utåndet luft (som inneholder karbonmonoksid), er halveringstiden cirka 90 minutter. Hvis en puster inn ren oksygen (100 prosent) under høyt trykk i et trykkammer (hyperbar oksygenbehandling), er halveringstiden cirka 20 minutter.

Hva skjer?

Karbonmonoksid påvirker en rekke organer i kroppen. Organskader oppstår som følge av minst to forskjellige mekanismer:

Oksygenmangel. Den skadelige effekten av dette er mest omfattende i de organene med høyest oksygenbehov - hjerne og hjerte.

Betennelsesreaksjon. CO-forgiftning forårsaker en betennelsesreaksjon i kroppen som sannsynligvis utløses via en immunologisk mekanisme. I akuttfasen påfører det skader på vevet i hjernen, hjertet og andre organer.

Skade av hjertemuskulaturen (myokardskade) er vanlig blant CO-forgiftede pasienter og er forbundet med økt dødelighet. Risikoen for hjerteskade er størst hos dem som har hjerte- og karsykdom fra før.

Skader på hjernen og nervesystemet kan forårsake senvirkninger etter kullosforgiftning. Årsaken til disse senvirkningene etter kullosforgiftning er tap av hvit substans i hjernen. Forekomsten av slike skader oppgis svært forskjellig i ulike studier, fra 12-68 prosent.

Organskader

Kullosforgiftning frembyr svært variable og uspesifikke symptomer. Personer som utsettes for kullosforgiftning mens de sover, vil ikke merke noe ubehag. De vil gradvis gå over fra en sovende tilstand til en bevisstløs tilstand. Dersom de ikke blir oppdaget, vil forgiftningen kunne bli så massiv at de dør.

Personer som utsettes for kullosforgiftning i våken tilstand, vil ved mild til moderat kullosforgiftning merke hodepine (vanligst), slapphet, kvalme og svimmelhet. De kan også merke tungpust og brystsmerter. Etter hvert kan det oppstå økende forvirring og bevissthetstap.

I de fleste tilfeller vil det være opplagt hva som er forklaringen, for eksempel ved en ulmebrann. Sykehistorien er som det fremgår overfor, diffus og til lite hjelp. Ved fravær av andre skader eller forbrenninger så er funnene ved legeundersøkelsen vanligvis begrenset til endringer i mental status. Pasienten kan være i en tilstand som spenner fra mild forvirring til koma. Alvorlig kullos-forgiftning kan gi nevrologiske symptomer som kramper, besvimelse eller koma, samt symptomer og funn fra hjertet.

Mengden kullos i blodet kan måles (CO-Hb). Disse blodverdiene gir ingen presis bedømmelse av graden av forgiftning, og de er også lite egnet til å forutsi risikoen for forsinkede reaksjoner fra nervesystemet. Dødelig konsentrasjon av CO-Hb er vanligvis antatt å være i området over 40 prosent, mens småbarn, gravide og eldre mennesker har lavere toleranse for karbonmonoksid og kan få livstruende forgiftning ved lavere CO-Hb-verdier. Også andre blodprøver, EKG, eventuelt røntgen og CT kan være til nytte i vurderingen av pasientens tilstand.

Diagnostikk

Karbonmonoksyd fjernes nesten utelukkende ved at CO frigjøres fra bindingen til hemoglobin i lungene - det pustes ut. Dermed kan hemoglobin-molekylet på nytt brukes til å transportere oksygen.

Det viktigste tiltaket ved kullosforgiftning er straks å fjerne pasienten fra kulloskilden og starte tilførsel av oksygen via ansiktsmaske. En komatøs pasient med alvorlig svekket mental status, bør snarest få satt inn pustetube (intuberes) og mekanisk ventileres med 100 prosent oksygen - det blåses oksygen ned i lungene ved at ambulansepersonell klemmer sammen en ballong regelmessig.

På sykehuset må pasientens tilstand raskt vurderes. Dersom det foreligger en betydelig kullos-forgiftning, kan det være aktuelt å transportere pasienten til et senter hvor det kan tilbys hyperbar oksygenbehandling (i trykkammer). Jo tidligere slik behandling kommer i gang, jo bedre. Mengden kullos i blodet vil da raskere kunne fjernes. Selv om den vitenskapelige dokumentasjonen på nytten av slik behandling er delvis fraværende, så viser praktisk erfaring at det hjelper. Behandlingstid er gjerne 90-120 min. Det kan bli aktuelt å gjenta behandlingen dersom CO-Hb fortsatt er høy.

Behandling

Tilstanden kan være dødelig. Nesten 40 proent av dem som overlever alvorlig kullosforgiftning, får skade på hjertemuskulaturen og dermed risiko for senere hjerteproblemer. Redusert kognitiv funksjon oppstår hos 10-30 prosent etter alvorlig kullosforgiftning.

Prognose

Forsinket nevropsykiatrisk syndrom

Fordi risiko for senskader i form av forsinket nevropsykiatrisk syndrom er forholdsvis høy, bør overlevende eldre enn 30 år rutinemessig følges opp og undersøkes for dette, gjerne innen 2–3 måneder etter eksponering.

Oppfølging

Kullosforgiftning, akutt

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Carbon monoxide poisoning

Manaker S, Perry H. Carbon monoxide poisoning. UpToDate, last updated Nov 17, 2023. 

Engtrø F, Haugen O. Dødelige kullosforgiftninger. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1081-3. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/819987-overview

Shochat G. Carbon Monoxide Toxicity. Medscape, last updated Dec 28, 2016. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/gasser-og-kjemikalier/karbonmonoksid-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning

Giftinformasjonen. Karbonmonoksid - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Helsebiblioteket.no. Sist oppdatert 19.02.2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am J Respir Crit Care Med [ta]+AND+195[vol]+AND+596[page]

Rose JJ, Wang L, Xu Q, et al. Carbon Monoxide Poisoning: Pathogenesis, Management, and Future Directions of Therapy. Am J Respir Crit Care Med 2017; 195:596. 

Hampson NB, Piantadosi CA, Thom SR, Weaver LK. Practice recommendations in the diagnosis, management, and prevention of carbon monoxide poisoning. Am J Respir Crit Care Med. 2012 Dec 1. 186 (11):1095-101. 

Wolf SJ, Lavonas EJ, Sloan EP, Jagoda AS. Clinical policy: Critical issues in the management of adult patients presenting to the emergency department with acute carbon monoxide poisoning. Ann Emerg Med 2008; 51: 138-52. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24518173[uid]

Garg J, Krishnamoorthy P, Palaniswamy C, et al. Cardiovascular Abnormalities in Carbon Monoxide Poisoning. Am J Ther. 2018;25(3):e339-e348. PMID: 24518173 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.23.0482

Gustavsen I, Heyerdahl F. Senskader etter kullosforgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2023. doi: 10.4045/tidsskr.23.0482 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD002041.pub3

Buckley NA, Juurlink DN, Isbister G, Bennett MH, Lavonas EJ. Hyperbaric oxygen for carbon monoxide poisoning. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 4. Art. No.: CD002041. DOI: 10.1002/14651858.CD002041.pub3. 