Miljøgifter

Miljøgifter defineres som stoffer som er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidskonsekvenser for helsen eller miljøet.

DDT (diklor-difenyl-trikloretan)

DDT er et insektdrepende middel brukt i hele verden fra tiden etter 2. verdenskrig og fram til midlet ble forbudt i vestlige land i 1979. I store deler av Afrika brukes det fortsatt for å kontrollere malaria, mest i form av innendørs spray¹. DDT brytes svært langsomt ned i naturen.

DDT kommer vanligvis inn i kroppen via mat. Men hos de som arbeider med DDT, kan stoffet tas opp via hud eller lunger. Nedbrytningsproduktet (metabolitten) av DDE er fettløselig. I dyrestudier er det funnet skader på nervesystemet (hyperaktivitet, skjelving, kramper). Samtidig kan DDT stimulere østrogen-reseptorer, mens androgen-reseptorer hemmes². Det ser ut til at DDT har effekt på utviklingen av nervesystemet hos foster, delvis ved effekter via hormoner. Påvirkning på fosterstadiet er blant annet vist å gi nedsatt hukommelse.
DDT er ikke sikkert kreftfremkallende hos mennesker¹.

Ved svangerskap er det antydet, men ikke vist sikkert, økt forekomst av misdannelser³. Det ser ut til at DDT-eksponering også kan medføre for tidlig fødsel og tidlig bryst-avvenning. Dette kan igjen gi økt dødelighet hos små barn, altså motsatt effekt av det man ønsker med å forebygge malaria.

PCB (polyklorert bifenyl)

PCB er en gruppe klororganiske forbindelser. Stoffene er varmestabile og stabile mot syre- og alkaliske væsker. PCB er fettløselig. Det er mye brukt i lysarmaturer, strømtransformatorer, plastprodukter, maling og gamle vindu⁴.

Stoffene ble forbudt å anvende i Norge og andre vestlige land i 1980. Fortsatt finnes rester i eldre produkter, spesielt ved riving eller restaurering av gamle bygg. PCB kan også følge med globale vind- og havstrømmer.

PCB er vist å redusere funksjoner i hjernen som går på planlegging og abstrakt tenkning, og det gir økt forekomst av luftveisinfeksjoner hos nyfødte som blir eksponert på fosterstadiet^4-5.

PCB er kreftfremkallende, spesielt økes risikoen for ende- og tykktarmskreft.

PCB kan også svekke immunforsvaret og gi økt risiko for infeksjoner og andre sykdommer, og stoffet kan svekke forplantningsevnen.

Trikloretylen (TRI)

Brukes mye til avfetting av metaller. TRI brytes sakte ned i naturen. Eksponering skjer hovedsaklig via innånding. Stoffet holder seg lenge i kroppen hos mennesker.

Bruken i Norge er kraftig redusert siden 1995. Innen 2020 er planen å stanse nasjonale utslipp helt.

TRI er kreftfemkallende. Det er vist økt forekomst av kreft i lever og nyrer, samt påvirkning av nervesystemet⁶.

Det er mulig å undersøke urinen hos eksponerte individ for å anslå grad av eksponering⁷.

Dioksin

Dioksin er en fellesbetegnelse for klorholdige stoffer som dannes hovedsaklig ved forbrenning av klorholdige produkter (blant annet klorbleket papir). Høyest er konsentrasjonen i naturen nær industriområder som følge av forbrenning.

Dioksin er fettløselig og oppkonsentreres i næringskjeden. I Norge er det påvist høye konsentrasjoner i fet fisk, krabber og blåskjell. Mennesker blir først og fremst eksponert for stoffet via mat, hovedsakelig kjøtt-, fisk-, og melkeprodukter⁸.

Dioksiner forekommer ofte sammen med PCB. Stoffene er kjemisk beslektet.

Dioksin binder arylhydrokarbonreseptorer (Ah) inne i celler og påvirker DNA i cellene. Det kan gi kviseliknende utslett særlig rundt øyne og bak ørene, føre til kreft i mage-tarm systemet og lunger, og øker risikoen for dødfødsler. Dioksin bindes til østrogen-reseptorer og reduserer virkningen av østrogen i kroppen.

Flere ulykker med store utslipp har ført til betydelige skader i naturen, blant annet i delstaten Flandern i Belgia.