Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

rotte

Malaria

Ebolainfeksjon

Vil du vite mer

Lassafeber

NHI.no

Lassafeber er en såkalt viral hemoragisk feber (viral = virusoverført, hemoragisk = som gir blødning). Viruset overføres via rotter. Tilstanden er utbredt (endemisk) i Vest-Afrika.

Selv etter at sykdommen er over, forblir viruset i kroppsvæskene, inkludert i sæd. Økt turisme og generell reiseaktivitet øker faren for opptreden av sykdommen utenfor det lokale området.

Lassafeber forekommer med jevne mellomrom i mange land i Vest-Afrika, særlig Benin, Ghana, Guinea, Liberia, Mali, Sierra Leone, Togo og Nigeria. Tilstanden forekommer sannsynligvis også i andre vest-afrikanske land. Det rapporteres om 100.000 til 300.000 tilfeller årlig i Vest-Afrika. Sporadiske tilfeller er rapportert fra reisende som har vendt hjem til Europa. Ingen meldte tilfeller i Norge. 

Hva er lassafeber?

Lassafeber forårsakes av lassavirus. Den naturlige verten for viruset er rotter (

) som formerer seg raskt og er vidt utbredt i vestlige, sentrale og østlige Afrika. Det er en vanlig forekommende gnager. Den finnes oftest på landsbygda i nærheten av boliger. Rottene er vedvarende infiserte (smittede) og utskiller viruset gjennom sine ekskreter. Mennesker smittes etter kontakt med rotter eller rotteekskrementer, eller etter tilberedning og spising. Rottene betraktes som en god proteinkilde, og spises av mange i enkelte omåder.

Årsak

Mennesker i alle aldre kan rammes. Sykdommen forløper uten eller med milde symptomer hos omtrent 80 prosent, mens 20 prosent får en alvorlig sykdom. Inkubasjonstiden er 6-21 dager. Viruset skilles ut i urinen i 3-9 uker, og i sæd opptil 3 måneder etter en infeksjon. Omfanget av seksuell overføring er ukjent.

Ved mild sykdom ses feber, ofte hodepine, brystsmerter og allmennsymptomer. Ved alvorlig forløp er pasienten medtatt og med svekket allmenntilstand, pustebesvær, ødemer, og eventuelt blødninger og sjokk. Hørselstap i akutt fase ble funnet hos ca. 30 prosent i en studie. Det er et sjeldent symptom, men øker mistanken om lassafeber. 

Symptomene ved Lassafeber er i akutt fase vanskelig å skille fra 

 og tyfoidfeber, som også er utbredt i dette området. Det er derfor viktig å ta prøver også med tanke på disse sykdommene før endelig diagnose er fastslått. 

Varigheten av sykdommen kan variere betydelig. Hospitaliserte pasienter ble i gjennomsnitt utskrevet etter 17 dager. 

Diagnosen baseres først og fremst på sykehistorien med opplysninger om opphold i aktuelt område. Viruset kan påvises i blod direkte, eller ved måling av antistoffer. Diagnosen kan bekreftes med rimelig høy grad av sikkerhet. Samtidig tas også prøver for å utelukke malaria eller tyfoidfeber. 

Diagnostikk

Behandling med antivirusmiddelet ribavarin er vist å redusere dødeligheten hos innlagte pasienter med 90 prosent. I tillegg gis intravenøs væske og generell støttende behandling. 

Alle nærkontakter med pasienten de siste 3 ukene før start av sykdommen bør kartlegges. Dersom det er stor fare for smitte, kan man behandle med ribavarin forebyggende. 

Behandling

Dødeligheten ved lassafeber er cirka 1 prosent. Hos de som er så dårlige at de trenger innleggelse, er dødeligheten mye høyere. Dersom den syke kommer til behandling innen 6 dager etter sykdomsutbrudd, bedres prognosen betydelig med medikamentell behandling. 

Det er økt risiko for fosterdød og spontanabort ved infeksjon hos gravide. Sykdomsforløpet er generelt mest alvorlig hos barn og hos gravide. 

Prognose

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=BMJ [ta]+AND+327[vol]+AND+1271[page]

Richmond JK, Baglole DJ. Lassa fever: epidemiology, clinical features, and social consequences. BMJ 2003; 327: 1271-5. 

--&gt; https://www.who.int/health-topics/lassa-fever/#tab=tab_1

World Health Organization. Lassa fever fact sheet, visited 15.07.2020. 

CDC. Lassa fever. Center for Disease Control and Prevention, 2015 . 

Healing T, Gopal R. Report on an assessment visit to Sierra Leone, April 12th-30th 2001. London: Merlin, 2001. 

Johnson KM, McCormick JB, Webb PA, Smith ES, Elliott LH, King IJ. Clinical virology of Lassa fever in hospitalized patients. J Infect Dis 1987;155: 456-64. 

Chen JP, Cosgriff TM. Hemorrhagic fever virus-induced changes in hemostasis and vascular biology. Blood Coagul Fibrinolysis 2000;11: 461-83. 

McCormick JB, Webb PA, Krebs JW, Johnson KM, Smith ES. A prospective study of the epidemiology and ecology of Lassa fever. J Infect Dis 1987;155: 437-44. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1136/bmj.j2986

Houlihan C, Behrens R. Lassa fever. BMJ 2017; 358: j2986. doi:10.1136/bmj.j2986 

Murdoch D. Diseases potentially acquired by travel to sub-Saharan Africa. UpToDate, last updated Nov 5, 2013. 

Journal of the American Medical Association

Cummins D, McCormick JB, Bennett D, Samba JA, Farrar B, Machin SJ, et al. Acute sensorineural deafness in Lassa fever. JAMA 1990;264: 2093-6. 

Fisher-Hoch SP, Tomori O, Nasidi A, Perez-Oronoz GI, Fakile Y, Hutwagner L, et al. Review of cases of nosocomial Lassa fever in Nigeria: the high price of poor medical practice. BMJ 1995;311: 857-9. 

Merlin. `Licking' Lassa fever: a strategic review. London: Merlin, 2002. (www.merlin.org.uk/uploads/files/pr/Lassa%20Fever%20Strategy%202.pdf) 

McCormick JB, King IJ, Webb PA, Scribner CL, Craven RB, Johnson KM, et al. Lassa fever. Effective therapy with ribavirin. N Engl J Med 1986;314: 20-6. 