NHI.no
Annonse
Informasjon

Q-feber

Q-feber er en såkalt zoonose, det vil si at den kan smitte mellom dyr og mennesker. Det er en bakterieinfeksjon som kan føre til influensaliknende symptomer og lungebetennelse.

Mennesker kan smittes av syke dyr - først og fremst sau, geit eller storfe.

Sist oppdatert:

21. apr. 2021

Hva er Q-feber?

Q-feber er en bakteriesykdom som forårsakes av bakterien Coxiella burnetti. Sykdommen kan gi forskjellige plager, men vanligst er feber med frysninger og hoste. Det er en zoonose, det vi si en dyresykdom som også kan smitte til mennesker. Sykdommen er vanlig i Sør-Europa, men finnes også i alle andre verdensdeler. De fleste tilfeller i Nord-Europa skyldes importert smitte fra Spania, særlig Kanariøyene. I 2008/2009 var det en stor epidemi i saue- og geitebesetninger i Nederland, 3700 mennesker ble smittet, de aller fleste bønder som jobbet med sau og geit.

Annonse

Q-feber kan i Norge forekomme hos mennesker som en importsykdom. I perioden 2012-2018 ble det bekreftet 17 tilfeller hos norske pasienter. Av disse var 11 smittet på Kanariøyene, én var smittet i henholdsvis Iran, Romania, Slovenia, Somalia og Sør-Afrika. Q-feber har aldri vært påvist hos husdyr i Norge, og det er derfor aldri påvist innenlands smitte til mennesker her i landet.

Smitte

Mennesker kan få sykdommen fra smittede dyr, først og fremst fra sau, geit eller storfe. Bakteriene spres først og fremst gjennom luften, men de kan også leve lenge i støv og upasteurisert melk. Der er særlig de som jobber med dyr, som er utsatt for smitte, så som gårdbrukere, slakteriarbeidere og veterinærer.

Q-feber smitter ikke fra menneske til menneske.

Symptomer

Symptomene kommer som regel to til fire uker etter smittetidspunktet. Q-feber gir influensalikenede sykdom med feber, ledsagende hodepine, muskelsmerter og hoste, og noen utvikler lungebetennelse. Enkelte kan få leverbetennelse og gulsott. Utslett er relativt vanlig (hos rundt to av ti syke). I sjeldne tilfeller kan det oppstå hjerteklaffbetennelse (endokarditt) eller hjerne-/hjernehinnebetennelse.

Sykdommen kan påvises ved hjelp av en blodprøve som måler antistoffer, og eventuelt også røntgenbilde og vevsundersøkelse.

Smitteforebygging

Det er stort sett personer som arbeider med dyr som blir smittet. Den eneste sikre måten å unngå smitte på er å holde avstand til dyr i utlandet. I praksis betyr det at en ikke drar på gårdsbesøk til gårder hvor Q-feber er påvist i dyrebesetningen. En bør også forsikre seg om at melken er tilstrekkelig pasteurisert. Ellers bør man bruke munnbind ved håndtering av produkter fra dyr, spesielt morkake, i endemiske områder.

Vaksine er utviklet, spesielt beregnet for personer som arbeider i dyrelaboratorier, men denne er ikke tilgjengelig i Norge.

Behandling

Q-feber er som regel en ufarlig tilstand. Unntaksvis kan den få et alvorlig forløp. Derfor bør du umiddelbart oppsøke lege dersom du har mistanke om at du kan ha fått sykdommen. Pasienter med Q-feber behandles effektivt med antibiotika.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Q-feber . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Raoult D, Marrie T, Mege J. Natural history and pathophysiology of Q fever. Lancet Infect Dis 2005; 5:219. PubMed
  2. Hartzell JD, Wood-Morris RN, Martinez LJ, Trotta RF. Q fever: epidemiology, diagnosis, and treatment. Mayo Clin Proc 2008; 83:574. PubMed
  3. Eldin C, Mélenotte C, Mediannikov O, et al. From Q Fever to Coxiella burnetii Infection: a Paradigm Change. Clin Microbiol Rev. 2017;30(1):115-190. PMID: 27856520 PubMed
  4. Smittevernveilederen. Q-feber - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 05.04.2019.
  5. Bjark P, Flø R. En pasient med høy feber, ascites og utslett. Tidsskr Nor Legeforen 2000; 120: 1769-72. Tidsskrift for Den norske legeforening
  6. Raoult D. Treatment and prevention of Q fever. UpToDate, last updated Jan 04, 2018. UpToDate
  7. CDC Health Advisory. Potential for Q fever infection among travelers returning from Iraq and the Netherlands. CDC 2010.
Annonse
Annonse