Fleinsopp

Fleinsopp

Spiss fleinsopp inneholder blant annet stoffet psilocybin. Psilocybin påvirker og endrer funksjoner i hjernen slik at man kan oppleve hallusinasjoner, endret virkelighetsoppfatning, endring i sanseopplevelser og følelser.  

Psilocybin finnes også i en rekke andre sopparter i Norge: blånende fleinsopp, belteflekkskivesopp, grønnpuklet trevlesopp, blåfoterlehatt og grå skjermsopp. I tillegg finnes det i perioder ulovlig importert cubafleinsopp. 

Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) er utbredt i Norge og vokser om høsten, fra august til midten av oktober. Den finnes i næringsrik gressmark og kan finnes så langt nord som til Troms.

Soppen kan være vanskelig å identifisere og kan forveksles med for eksempel arter av trevlesopper og klokkehatter. 

Innholdet av psilocybin i soppene varierer betydelig. Soppen regnes som giftig, men dosen som må inntas for å påføre kroppen alvorlige skadevirkninger, er svært høye. Alvorlig forgiftning etter inntak av fleinsopp forekommer derfor sjeldent. 

Bruk og besittelse av spiss fleinsopp er forbudt og rammes av straffeloven. Den er oppført på Legemiddelverkets liste over narkotiske stoffer.

Inntak uten rushensikt

Fleinsopp gir vanligvis symptomer fra 20-60 minutter etter inntak. Vanlige symptomer er hallusinasjoner, uro, angst og forvirring. Inntak kan utløse psykoser¹. Det anbefales å ta kontakt med Giftinformasjonen (telefon 22 59 13 00) ved inntak.

Inntak i rushensikt

Maksimumseffekten nås 1,5-2,5 timer etter inntak. Deretter avtar effekten gradvis, og de aller fleste er uten symptomer etter 6 timer. Virkning utover 9-12 timer forekommer sjelden, med mindre det er utløst psykiatriske komplikasjoner.

Soppen inneholder stoffene psilocybin og psilocin, som gir en rus som er vanskelig å skille fra LSD-rus om man ikke på forhånd vet hva man inntar. Både rå, tilberedt og tørket sopp gir hallusinogen virkning.

De fleste inntak i rushensikt vil gi milde og ukompliserte symptomer. Psykiske symptomer dominerer, med uvirkelighetsfølelse, forandret tids- og stedsoppfatning og eufori. Illusjoner og hallusinasjoner forekommer, mest i forhold til syn og følelser. Ofte vil man oppleve en intens lykkefølelse, men man kan også få angstfulle opplevelser. Dette kan variere innenfor en og samme rusepisode.

Kroppslige symptomer ligner dem man ser etter adrenalinpåvirking: utvidete pupiller, rødhet i huden, økte senereflekser, hurtig hjertefrekvens, forhøyet blodtrykk, økt kroppstemperatur og pustefrekvens. Svimmelhet, munntørrhet og skjelving kan forekomme.

Negative effekter av fleinsopp

Det er ikke påvist varige fysiske skadevirkninger. Risikoen er først og fremst knyttet til de farer man kan utsette seg for i ruset tilstand, når realitetsbildet blir forvrengt. I tillegg kan brukere få en rekke uheldige psykiske effekter av stoffet både under rus og i etterkant, også etter enkeltinntak. 

Ved inntak av høye doser kan det utvikles kraftige psykiske symptomer (såkalte "bad trips") med panikkangst, desorientering, agitasjon og aggressive handlinger. Hos disponerte personer kan inntak av fleinsopp utløse psykoser. Psykosen kan vedvare i lengre tid etter at rusmiddelet har gått ut av kroppen.

Noen få kan også oppleve "flashbacks", det vil si gjenopplevelse av sanseopplevelser fra tidligere rusepisoder. I de fleste tilfeller dreier det seg om hallusinasjoner som varer i sekunder eller minutter og som vanligvis ikke oppfattes som truende eller ubehagelige². "Flashbacks" forekommer vanligvis etter et døgn og innen én uke etter siste inntak, unntaksvis noen måneder senere.

Som sagt opptrer giftige virkninger på kroppens organer først etter inntak av svært høye doser.