Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

kokain

Stoffmisbruk og stoffavhengighet

RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Vil du vite mer

Kokain og crack

Narkotiske stoffer

NHI.no

Folkehelseinstituttet. Kokain - faktaark. www.fhi.no: Sist endret 04.02.2015. 

--&gt; https://rusopplysningen.no/kokain

Rusopplysningen. Kokain. Siden besøkt 28.07.2022. 

Kokain er et sentralstimulerende stoff som påvirker signaloverføringen i hjernen. Det er et alkaloid som stammer fra buskplanten Erythroxylon cocae, kokaplanten. Denne buskplanten dyrkes spesielt i de østlige områdene av Andesfjellene, særlig i Colombia, Bolivia og Peru. Mer enn 80 prosent av kokainhandelen i verden er i dag kontrollert av mafiaen i latinamerikanske land.

Kokabladenes virkninger har vært kjent i flere tusen år. De har vært brukt i forbindelse med religiøse hendelser, mystiske seremonier, hardt arbeid og i medisinsk øyemed. I dag brukes kokain som et rusmiddel med svært kraftig virkning. Røyking, injisering og sniffing av sterke kokainforbindelser gir hurtig innsettende og kraftig rus, med stor fare for avhengighetsutvikling.

Kokain regnes i dag som det sterkeste narkotiske stoffet som finnes, og er også det stoffet som har den sterkeste avhengighetsskapende egenskapen. Misbrukere utvikler i liten grad toleranse for stoffet, dvs. at man ikke trenger å øke dosene for å få den samme rusen ved lang tids bruk.

Siden 1980-årene har bruk av kokain som rusmiddel økt kraftig i USA. Mens kokain tidligere var mest utbredt i øvre samfunnslag, har bruken nå spredt seg også til lavere sosiale lag. I den årlige undersøkelsen av befolkningens narkotikabruk i Norge i 2017 oppga 6,6 prosent av spurte

personer i alderen 16–34 år å ha brukt kokain minst en gang. En betydelig del av kokainbruken foregår trolig i lukkede miljøer. Det kan derfor være mørketall som ikke fanges opp av undersøkelser og beslag.

I Norge har antallet beslag og beslaglagt mengde kokain økt noe de siste årene. Kokain er det stoffet som blir beslaglagt fjerde hyppigst, etter cannabis, amfetamin og benzodiazepin. I 2020 gikk antall beslag av kokain ned med 15 prosent i Oslo, men mengden beslaglagt kokain mer enn firedoblet seg.

Ulovlig produsert kokain inneholder ofte en rekke andre aktive og inaktive stoffer, hvorav flere kan være helseskadelige i seg selv.

Hva er kokain?

I Sør-Amerika er tygging av kokablader den vanligste inntaksmåten. Kokablader inneholder om lag 1 prosent kokain og gir en mild oppkvikkende effekt. I vestlige land er det sniffing og røyking som dominerer. Kokain kan også settes intravenøst (med sprøyte) eller tas som tabletter. 

På gaten selges kokain i to former, som kokainklorid og som rene kokainkrystaller (crack). Kokainklorid er oftest sterkt blandet ut, og pulveret er ofte klumpete. Det må derfor deles opp med et barberblad eller lignende før det ordnes i tynne rekker og sniffes. En "stripe" vil vanligvis inneholde ca. 25 mg kokain. Kokainklorid omtales som coke, snow, flake eller blow.

Kokainkrystaller, oftest omtalt som crack, er rent kokain og er den kokainvarianten som gir størst fare for avhengighetsutvikling. Det er mindre utbredt i Norge. Crack varmes opp i vannpipe eller i sigaretter. Her kan det eventuelt blandes med tobakk. Via lungene når kokainet fra crack raskt fram til blodet og hjernen, noe som gjør at crack gir sterk rusvirkning og særdeles stor fare for utvikling av avhengighet.

Flere former for kokain

Virkningen av kokainrusen avhenger av mengden, tidligere erfaringer med stoffet, omgivelsene rundt og måten stoffet tas på. Selve rusen er kortvarig men kraftig, og varer vanligvis i 15-60 minutter. Røyking av crack gir en enda hurtigere innsettende rus som kan være sterkere enn ved sniffing, men som avtar allerede etter ca 10 min.

Ofte inntas flere doser i løpet av kort tid. Små doser føles behagelig, gir en følelse av å være ovenpå og ha økt energi. Sult- og søvnbehov undertrykkes. Pupillene utvider seg. Hvis man øker dosene, får brukeren forsterket disse positive ruseffektene. Det er dette som gjør kokain til et populært rusmiddel.

De vanligste virkningene er listet opp nedenfor:

Bisarr og voldelig atferd er ikke uvanlig

Høy puls, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser

Kramper, muskelskjelving og økt kroppstemperatur

I sjeldne tilfeller kan man utvikle hallusinasjoner og akutt psykose (sinnsforvirring)

Økt sexlyst og forlenget orgasme, men impotens etter gjentatt bruk

De psykiske virkningene kommer først og fremst ved høyere doser. Det er ofte et resultat av at vedkommende har tatt mange enkeltdoser over lengre tid.

Ruseffekten

Langvarig regelmessig bruk kan føre til angst, irritabilitet, hyperaktivitet, søvnløshet og mistro, noen ganger med forfølgelsesforestillinger (paranoid psykose). Vrangforestillingene ligner på de man får av amfetamin bruk. Menn som bruker kokain regelmessig, utvikler ofte raskt impotens. Noen blir voldelige.

Misbrukere over lengre tid har ofte typiske trekk som skjelvinger, tjukk hals, rennende nese og eksem rundt neseborene. Kokain er også etsende, noe som kan føre til hull i neseskilleveggen mellom neseborene.

Kokain fører til kraftige sammentrekninger av blodårene, noe som hemmer blodsirkulasjonen og blodtrykket. Denne effekten kan enten ved bruk over tid eller overdose føre til blant annet hjerneblødning, lungeblødning, leversvikt, nyresvikt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og hjerteinfarkt. 

Plutselige dødsfall som følge av overdreven kokainbruk er ikke uvanlig og kan komme etter kort tids bruk. Det er vanskelig å fastslå en dødelig dose for kokain, da det synes å være svært individuelt hvor mye som skal til. Grunnen til dødsfallet er som regel epileptisk anfall eller hjertestans.

Skadevirkninger av kokain

Kokain er et sterkt avhengighetsskapende stoff og cirka 1 av 5 av brukerne utvikler avhengighet. Det er mindre toleranseutvikling for kokain enn for opioider (morfin, heroin m.fl.), det vil si at dosen ikke må økes i så stor grad for å oppnå samme virkning. Derimot kan noen utvikle økt følsomhet. De tåler stadig mindre før de får virkninger, som for eksempel angstanfall. Kramper kan da forekomme selv ved små doser.

Faren for avhengighet er størst hvis man røyker crack, og hvis man setter kokain intravenøst. Avhengighet utvikles raskt, og brukerne undervurderer nesten alltid risikoen. Alkohol, opioider eller beroligende medikamenter brukes ofte for å dempe de ubehagelige virkningene av kokain. Dermed er det stor fare for å utvikle blandingsmisbruk og avhengighet av flere rusmidler

Kokain kan være fristende å bruke ofte, da det har kort virketid og kan oppleves prestasjonsfremmende.

Avhengighet

Ved kramper og andre alvorlige symptomer er sykehusinnleggelse nødvendig. Det eksisterer ingen spesifikk motgift mot kokain, slik det gjør mot for eksempel heroin. Det finnes ikke egne legemidler som er godkjent spesielt for behandling av kokainavhengighet. Ulike midler og terapier kan lindre symptomer og hjelpe brukeren gjennom avvenning.

Folkehelseinstituttet utfører analyser som påviser kokain i blod og urin. I blod kan kokain påvises i noen timer etter inntak, i urin i flere dager.