- Ingen sikre allergiforebyggende tiltak

Fakta

• Allergi opptrer når kroppen reagerer på stoffer den ikke kan tolerere.
• Hva som kan forebygge allergi, varierer fra allergen til allergen.
• Astma er en kronisk tilstand som fører til pustevansker på grunn av trange luftveier.
• Brysternæring, amming, i minst 3-6 måneder og introduksjon av tilskuddskost etter ca. 4 måneder, er anbefalingen fra norske eksperter.

Sverre Slørdahl, som er overlege ved St.Olavs Hospital bekrefter at sen introduksjon ikke har den forebyggende effekten man tidligere antok at det hadde.

- Per i dag er det ingen som kjenner til noen sikre allergiforebyggende tiltak. Vi har også tidligere sett at det å vente med å introdusere mat, kan øke risikoen for å utvikle allergi eller intoleranse. For noen tiår siden forsøkte de i Sverige å utsette introduksjonen av blant annet hvete i håp om å redusere hyppigheten av cøliaki og matvareintoleranse. Dette ble stoppet da de oppdaget at det førte til en økning i cøliaki og matvareallergi, sier Slørdahl.

Eksponering for allergener kan redusere risiko

- Det finnes heller ikke bevis for at morsmelk forebygger allergi. I marsutgaven av Nature Review Immunology har de sett på ulike allergiforebyggende tiltak. Blant annet kan det å vokse opp med dyr kanskje være allergiforebyggende. I denne studien har de også funnet at dersom mor unngår å spise peanøtter under svangerskap og mens hun ammer, så øker dette risikoen for allergi fremfor å redusere den, sier Slørdahl.

Hva som forebygger varierer

- Det som er vanskelig med allergi, er at hva som kan forebygge, varierer fra allergen til allergen. Et råd kan hjelpe ved et allergen, men det er ikke sikkert det gjelder alle andre allergener, sier Slørdahl. Han påpeker at et tiltak man vet har effekt, er å unngå tobakksrøyk. Å bli utsatt for tobakksrøyk øker nemlig riskoen for astma og allergi.

Ifølge Helsedirektoratets brosjyre "Mat for spedbarn" anbefales morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene, fordi studier tyder på at fullamming i de første fire til seks levemånedene kan ha en gunstig virkning i forhold til utvikling av matvareallergi og atopisk eksem. Videre står det også at undersøkelser tyder på at å introdusere fast føde først fra fire til seks måneders alder, har en positiv virkning.

Bør innføre mest mulig mens mor ammer

- Studien som ble publisert i Pediatrics i januar 2008 konkluderer med det vi har sagt lenge; at det ikke har noen hensikt å unngå allergene matvarer hele det første leveåret, sier Ragnhild Halvorsen, som er overlege ved Voksentoppen senter for astma og allergi.

Hun understreker at vi bør fortsette å følge Helsedirektoratets råd om å vente med fast føde til barnet er fire måneder.

- Dette er vanlige ernæringsråd. Vi har ingenting å hente på og utsette å innføre fast føde. Tvert i mot bør vi innføre flest mulig nye matvarer mens mor fortsatt ammer, men vi går ikke i mot ernæringsrådets anbefalinger om ikke å innføre fast føde for tidlig. Jeg anbefaler at fast føde kan innføres etter fire måneder, det er faktisk veldig få som fullammer i seks måneder, sier Halvorsen.

Bør fortsatt velge morsmelkerstatning fremfor kumelk

- Det viktige er å være klar over at man aldri kan vise at det har noen positiv effekt å vente lenger enn til fire til seks måneders alder før man innfører fast føde. Dog er det vist at å vente til etter fire måneder med å innføre fast føde, kan ha en viss effekt. Skal man innføre fast føde før barnet er fire måneder, bør man velge ris eller maisgrøt, sier Halvorsen.

En av konsekvensene er dermed at det ikke lenger er anbefalt å vente til etter at barnet er ett år med å gi mat som for eksempel inneholder fisk eller egg. Fortsatt bør man velge morsmelkerstatning fremfor kumelk inntil ti måneders alder. Ikke nødvendigvis i et forsøk på å forebygge allergi, men fordi morsmelkerstatning er laget for å være mest mulig næringsrik og lik morsmelk.