Kjøttallergi etter flåttbitt

Hva er kjøttallergi?

Kjøttallergi betegnes på fagspråket alfa-gal-syndrom eller alfa-gal-allergi og er en allergi mot rødt kjøtt. Det er en tilstand som forskerne har oppdaget i løpet av de siste 15-20 årene. Det er en allergireaksjon mot et sukkermolekyl, alfa-gal, som finnes i celler og vev hos de fleste pattedyr. Kroppens immunsystem lager antistoffer mot dette sukkermolekylet.

Rødt kjøtt defineres som kjøtt fra pattedyr som svin, storfe, geit, smale (lam, sau, vær) og storvilt.

Kjøttallergi oppstår ikke som følge av at vi spiser kjøtt, men skyldes et flåttbitt, der flåtten implanterer sukkermolekylet alfa-galen i huden sammen med spyttprodukter som antas å gjøre kroppen overfølsom mot dette molekylet. Kroppen kan da reagere med å danne spesifikke antistoffer.

Forekomst

Siden dette er en forholdsvis ny og lite kjent tilstand, er det antakeligvis en god del mennesker som har tilstanden, men der diagnosen ikke er stilt.

Flere arter av flått har blitt forbundet med alfa-gal-allergi. I Norge har det til nå vært påvist få tilfeller av alfa-gal syndromet, men det er nå kjent at også skogflåtten (Ixodes ricinus) kan forårsake kjøttallergi. Både flått og flåttbitt er vanlig, men de aller fleste vil aldri utvikle kjøttallergi etter et flåttbitt. Hvorfor enkelte utvikler kjøttallergi etter flåttbitt er fremdeles uvisst. Forekomsten av alfa-gal-allergi i Norge er ukjent.

Symptomer

Den vanligste presentasjonen er elveblest og mage-tarmplager etter inntak av rødt kjøtt, med allergisjokk (anafylaksi) som en mulig komplikasjon. Typisk for tilstanden er at symptomene inntrer først 2 til 8 timer etter inntak av rødt kjøtt. Siden reaksjonen kommer såvidt sent, blir sammenhengen med kjøttmåltidet ofte oversett. Symptomene er lik andre typer matallergier i form av kløe over hele kroppen, elveblest, hevelser, mage-tarmplager som kvalme, diaré, oppblåsthet, sure oppstøt/halsbrann og magesmerter, samt mulig anafylaksi.

Reaksjonen kan variere med mengden kjøtt og type mat som er inntatt. I mange av tilfellene (30-70 prosent) er reaksjonen ledsaget av pusteproblemer, hvorfor man bør være spesielt oppmerksom på, og antakelig utelukke, alfa-gal-allergi hos personer med astma. Noen få kan også reagere på alfa-gal i melk, gelatin samt innmat som lever og nyre.

I en svensk studie av alfa-gal-allergi hadde 90 prosent av pasientene elveblest, 74 prosent hadde mage-tarmsymptomer og 50 prosent hadde anafylaksi.

Diagnosen

Sykehistorien kan gi mistanke om tilstanden, og diagnosen kan bekreftes ved å påvise alfa-gal-antistoffer i blodet. Blodprøver for spesifikke antistoffer mot okse, lam, svin og elg kan være høye, og hudprikktester kan være positive. Antistoffene spesifikke for alfa-gal er vanligvis ekstremt høye, og positiv prøve på denne testen gir forklaringen på pasientens reaksjoner.

Over tid synker antistoffmengden av anti-gal i kroppen, men nye flåttbitt kan øke mengden.

Behandling

Behandlingen består av tradisjonell behandling for elveblest og anafylaksi, hvor adrenalin anbefales til pasienter med alvorlig sykdom. Pasienten må unngå å spise kjøtt fra pattedyr, mens kjøtt fra fjærkre, fisk og skalldyr ikke utløser noen reaksjon. Det er viktig å merke seg at allergener i rødt kjøtt ikke påvirkes av bearbeiding som koking, steking, frysing.

Alkoholinntak og fysisk anstrengelse antas å forverre symptomene.

Prognose

Prognosen er uklar, men rapporter kan tyde på at dette kan være en forbigående allergi.