Terapeutisk hemaferese

Aferese er et annet navn på terapeutisk hemaferese. Metoden benyttes ved blodgivning og som behandling ved enkelte sykdommer. Teknikken består i å trekke ut enkelte komponenter fra blodet, for så å tilbakeføre blodet (uten de aktuelle komponentene) til pasienten. Som oftest er det enten blodplasma eller blodplater som hentes ut. 

Blodgiving

Det er enkelte komponenter i blodet som er ekstra verdifulle for de som trenger en blodoverføring. Om man kun siler ut de mest aktuelle komponentene fra blodet, og gir resten tilbake til giveren, vil det gå mye raskere for giveren å komme seg igjen etter blodgivingen. På denne måten gir teknikken en fordel både for pasienten (mottakeren) og blodgiveren.

Det er flere sykdommer som kan gå hardt ut over pasientens blodplater. Uten blodplater er pasienten i fare for blødninger som er vanskelige å stoppe. Blodplater er noe som ofte høstes ved hemaferese-teknikken. 

Tapper man blodplater ved hemaferese, hentes det ut blodplater tilsvarende det man finner i 4-6 tradisjonelle blodposer – uten at det er fare for blodgiveren. Etter omtrent ett døgn har kroppen til blodgiveren kompensert for tapet. Da trenger det heller ikke gå like lang tid mellom hver hemaferese-giving av blodkomponenter som det som er nødvendig ved tradisjonell blodgivning.

Behandling

I behandlingsøyemed brukes hemaferese til å skifte ut pasientens blodplasma, eller for å fortynne blodplasma (plasma er den celleløse væsken blodcellene flyter i). På denne måten kan for eksempel skadelige komponenter i plasma fjernes eller reduseres ved hjelp av utskiftning eller fortynning.

Teknikken brukes som behandling ved alt for høye fettnivå i blodet (hyperkolesterolemi), og også ved sykdommer som Guillain-Barrés syndrom, myastenia gravis, og trombotisk trombocytopenisk purpura.

Cytaferese er en behandling som hører under hematoferese. Behandlingen plukker ut f.eks. hvite blodceller eller blodplater fra blodet. Å fjerne enkelte hvite blodceller kan være gunstig behandling ved leukemi, der det blir for høye konsentrasjoner av bestemte celletyper. Om man fjerner disse unngår man at blodet blir for tyktflytende og reduserer derved risikoen for blodpropp.

Stamcelle-uthenting

Stamceller kan hentes ut fra blod eller ryggmarg. Om de skal hentes ut fra blodet, trengs en celleseperator. Både behandling og sykdom kan gi økt behov for stamceller. Stamceller brukes ofte i behandlingen av kreft i blod, benmarg eller i lymfesystemet.

Stamceller tåler lagring godt, og de kan ligge nedfrosset lenge før de benyttes. Stamceller kan komme fra ens eget blod (hentet ut på et tidspunkt der man hadde friske stamceller) eller de kan komme fra en giver - da som regel en nær slektning. Om man får stamceller fra en tilfeldig blodgiver, risikerer man at immunceller fra donasjonen går til angrep på egne celler. Dette risikerer man ikke dersom man benytter stamceller hentet ut fra en selv.

Før var det nødvendig med en ryggmargsdonasjon for å kunne donere stamceller. Ved hjelp av hemaferese er det nå mulig å hente disse ut i forbindelse med at man gir blod.