Risikofaktorer for rytmeforstyrrelser i hjertet

Alder. Med årene vil hjertemuskelen din svekkes og tape noe av sin smidighet. Dette gjelder også det elektriske ledningssystemet som er innvevd i hjertemuskulaturen. Forstyrret hjerterytme er derfor generelt vanligere jo eldre man er.

Arv. Det finnes noen forstyrrelser i hjertets elektriske ledningssytem som er medfødt. Ved Wolff-Parkinson-Whites syndrom foreligger en ekstra muskel- og lednings-forbindelse mellom forkammer og hjertekammer. Denne ekstra ledningsbunten leder strømmen utenom den vanlige veien, gjennom den såkalte AV-knuten. Dermed dannes grunnlaget for en slags "kortslutning" som kan føre til anfall med unormalt rask hjerteaktivitet og dermed rask puls.

Koronar arteriesykdom. Trange kransårer (koronararterier), hjerteinfarkt eller annen skade på hjertet, kan føre til nedsatt oksygentilførsel til ledningssystemet, og danne grunnlaget for en rekke ulike rytmeforstyrrelser.

Hjertesvikt. Kan endre hjertets elektriske impulser og øke risikoen for arytmi.

Klaffesykdom. Hjerteklaffer som lekker eller som er blitt innsnevret kan endre måten hjertet arbeider på og kan forårsake arytmier.

Medfødt hjertesykdom. Noen blir født med hjertefeil som påvirker måten hjertet arbeider på. I slike tilfeller kan hjertet være ute av stand til å produsere normale hjerteslag.

Stoffskifteforstyrrelser. Stoffskiftet ditt øker når skjoldkjertelen skiller ut for mye av hormonet tyroksin (hypertyreose). Dette kan forårsake hurtige eller uregelmessige hjerteslag, og er ofte forbundet med flimmer av forkammerne (atrieflimmer). Stoffskiftet blir langsomt når skjoldkjertelen utskiller for lite hormoner (hypotyreose), noe som kan forårsake langsom puls (bradykardi).

Medikamenter. Det finnes en lang rekke ulike medikamenter som kan påvirke hjertets elektriske ledningssystem, og derved disponere for ulike former for rytmeforstyrrelser.

Høyt blodtrykk. Dette øker risikoen din for å utvikle koronarsykdom. Det høye blodtrykket kan også føre til at veggene i venstre ventrikkel fortykkes, noe som kan endre ledningen av elektriske impulser i hjertet.

Diabetes. Risiko for å utvikle koronarsykdom og høyt blodtrykk øker sterkt dersom du har en dårlig kontrollert diabetes. I tillegg kan episoder med lavt blodsukker utløse en arytmi.

Elektrolyttforstyrrelser. Mineraler som kalium, natrium, kalsium og magnesium finnes i små mengder i blodet. De samme elektrolyttene er også viktige for normal funksjon av hjertets elektriske system. Forstyrrelser i mengden av disse stoffene i blodet kan utløse arytmier. Dette kan f. eks. skje ved uttørring, diarétilstander, ernæringssvikt med mer. 

Obstruktiv søvnapné. Dette er en søvnforstyrrelse som skyldes trange forhold i de øvre luftveier, og som medfører episoder med snorking og pustestans om natta. Denne søvnforstyrrelsen kan forårsake høyt blodtrykk, langsom puls og disponerer for utbrudd av atrieflimmer.

Alkohol. Å drikke for mye alkohol kan påvirke ledningen av elektriske impulser i hjertet ditt, og det øker også risikoen for å utvikle atrieflimmer. Kronisk alkoholmisbruk kan skade hjertet ditt og lede til kardiomyopati. Begge disse forholdene kan føre til utvikling av arytmi.

Stimulerende midler. Stimulantia som koffein og nikotin kan disponere for ekstrasystoler og kan bidra til utvikling av alvorligere arytmier. Narkotiske stoffer som amfetamin og kokain kan påvirke hjertet kraftig og føre til en rekke ulike typer arytmier, eller plutselig død på grunn av ventrikkelflimmer.