Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

ultrasound

Aortainsuffisiens

Aortastenose

Mitralinsuffisiens

Bilyd hos barn, veiviser

Bilyd hos voksne, veiviser

Hjertesvikt, kronisk

Transøsofageal ekko

Vil du vite mer

Ekkokardiografi

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet som utføres med en lydprobe på utsiden av brystveggen. Undersøkelsen gir informasjon om hjertets struktur og funksjon. Det vil si hjertets posisjon, størrelse, bevegelighet av klaffer og hjertekammervegger, og hvor raskt blodet strømmer gjennom ulike deler av hjertet. Ulike ultralydmetoder brukes for å avbilde hjertet. 

En normal ekkokardiografi viser normal beliggenhet og størrelse av hjertet, normal bevegelse av hjerteklaffene og hjertekammerveggene og normale blodstrømshastigheter gjennom hjertets ulike klaffer.

Ekkokardiografi utført med Doppler-teknikk er en metode som gjør det mulig å bestemme blodstrømmen gjennom hjertet, det vil si hvor raskt blodet strømmer på angitte steder. Dessuten kan fargeteknikker og kontrastinnsprøytinger forbedre fremstillingen av bilder. Bildene kan også presenteres 3-dimensjonale. Metodene er fortsatt under videreutvikling.

Hva er ekkokardiografi?

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode. Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm.

Ved Doppler ekkokardiografi brukes ofte ultralydapparat som viser fargebilder. I tillegg brukes også et lydsignal via apparatets høytalere som avspeiler blodstrømshastigheten. Dette lydsignalet brukes som hjelpemiddel for å finne de beste målestedene.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Luftfylte organer som lunger gir imidlertid ingen eller utilfredsstillende bilder.

Hva er ultralyd?

Ekkokardiografen består forenklet av et lydhode, en datamaskin og en skjerm. Lydhodet føres over pasientens brystkasse mens det sender ut ultralyd. For å bedre kvaliteten på lydoverføringene smøres en gelémasse på huden, noe som også gjør det lettere å føre lydhodet over brystkassen. Lydhodet ikke bare sender ut ultralyd, men det mottar også reflektert lyd, ekko, fra hjertet. Lydsignalene analyseres av en datamaskin som presenterer resultatene på en skjerm. Datamaskinen kan også sette farge på visse signaler slik at skjermen viser fargebilder.

Apparatur

Hjertets kamre sett forfra

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertet i høyre forkammer og deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og kommer derfra over i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene. Mellom forkamrene og hjertekamrene er det hjerteklaffer som forhindrer at blodet renner tilbake. Mellom hjertekamrene og lungekretsløpet / det store kretsløpet er det også hjerteklaffer med samme funksjon. Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi også hjertets egne blodårer, koronararteriene, som forsyner hjertemuskelen med blod.

Hjertet

Det finnes ulike grunner til å gjøre ekkokardiografi. En av dem er å vurdere hjertets struktur og funksjon. Et forstørret hjerte kan være uttrykk for et sviktende hjerte. Utredning av hjertesvikt er således en av de hyppigste grunnene til å gjøre ekkokardiografi. Påvisning av forstørret venstre ventrikkel som tegn på at hjertet over lengre tid er blitt overbelastet, for eksempel ved høyt blodtrykk.

Ekkokardiografi kan også måle styrken i hjerteslagene (ejeksjonsfraksjonen), noe som gjør det mulig å kvantifisere graden av eventuell hjertesvikt.

Andre indikasjoner er vurdering av hjerteklaffenes funksjon, væskeansamling i hjerteposen (perikard), retning og hastigheter av blodstrømmer, se etter tegn til atherosklerose (åreforkalkning) i koronararteriene, oppfølging av hjertepasienter og aortaaneurisme (utposning på hovedpulsåren).

Indikasjoner

Undersøkelsen omfatter som sagt ulike teknikker. De to vanligste er såkalt to-dimensjonal sektorscanning og Doppler-teknikk. I tillegg kan pasienten svelge ned et lite lydhode som sender ut og registerer lydsignaler fra spiserøret (

Stess ekkokardiografi er ultralydundersøkelse av hjertet etter at pasienten har anstrengt seg kraftig, en undersøkelse som kan bidra til å avdekke områder av hjertet som får for dårlig oksygentilførsel og som dermed visere "slappere" muskulatur. En annen form for stress-ekkokardiografi utføres ved å gi pasienten en medisin (dobutamin) intravenøst som stimulerer hjertet og "simulerer" en fysisk anstrengelse.

Undersøkelsen

To-dimensjonal sektorscanning

Doppler ekkokardiografi

Undersøkelsen foregår med pasienten liggende delvis på siden. Gel smøres på huden for å sikre best mulig kvalitet på ultralydstrålen som sendes inn og som reflekteres ut av kroppen. Lydhodet plasseres over ulike områder av brystkassen og øvre del av buken for å få de ønskede bilder av hjertet. Undersøkelsen varer 30-45 minutter.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser fra pasientens side. Det er ingen smerter eller ubehag knyttet til undersøkelsen.

Pasientforberedelser

Ekkokardiografi er den beste undersøkelsen til å vurdere klaffesykdom. Hver av de fire hjerteklaffene kan vurderes separat, best bilder får man av mitralklaffen og aortaklaffen.

Ved koronar hjertesykdom der det er nedsatt blodforsyning til hjertemuskelen, vil de fleste ha normalt ekkokardiogram. Hos enkelte kan man imidlertid finne nedsatt muskelkraft i områder med nedsatt blodtilførsel.

Hjertesvikt kan vise nedsatt pumpefunksjon, eventuelt forstørret hjerte. Hos pasienter med høyt blodtrykk kan man finne fortykket vegg i venstre hjertekammer. Perikardsykdom kan vise forandringer i området mellom hjertemuskelen og den ytre hjertehinnen, perikard. CT og MR kan gi enda bedre bilder av perikardforandringer.

En rekke sjeldnere tilstander kan også påvises ved ekkokardiografi.

Hva kan man finne?

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of stress echocardiography

Arruda-Olson AM. Overview of stress echocardiography. UpToDate, last updated Dec 03, 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Three-dimensional echocardiography

Mor-Avi V, Lang RM. Three-dimensional echocardiography. UpToDate, last updated Sep 17, 2020. 

Kjærgaard J, et al. Ekkokardiografi. Lægehåndbogen, sist oppdatert 01.03.2022. 

Mieres JH, Redberg RF, Shaw LJ. Noninvasive cardiac imaging. Am Fam Physician 2007; 75: 1219-28. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22723531[uid]

Steeds RP. Echocardiography: frontier imaging in cardiology. Br J Radiol. 2011;84 Spec No 3(Spec Iss 3):S237-S245. PMID: 22723531 

Khan HA, Wineinger NE, Uddin PQ, et al. Can hospital rounds with pocket ultrasound by cardiologists reduce standard echocardiography?. Am J Med. 2014 Jul;127(7):669.e1-7. 

--&gt; https://www.nice.org.uk/guidance/ng208/chapter/Recommendations#referral-for-echocardiography-and-specialist-assessment

NICE guideline. Heart valve disease presenting in adults: investigation and management. Published 17 November 2021. 

Lindekleiv H, Løchen M-L, Mthiesen EB, et al. Echocardiographic screening of the general population and long-term survival. JAMA Intern Med 2013. doi:10.1001/jamainternmed.2013.8412 