Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

vondt i magen

Type 1-diabetes

Type 2-diabetes, oversikt

Nervesystemet

Brystbrannsykdom

Gastroskopi

Skrumplever og kronisk leversvikt

Vil du vite mer

Diabetes og magekomplikasjoner

Diabetes, generelt

Hormoner og næring

NHI.no

Innvoller og milt

Tilstander i fordøyelseskanalen forårsaket av 

 inkluderer forstyrrelser i spiserøret, gastroparese (manglende sammentrekninger av magesekken), intestinal enteropati (sykdomsforandringer i tarmveggen som kan gi diaré, forstoppelse og lekkasjeproblemer) og ikke-alkoholisk fettleversykdom. Slike komplikasjoner er blitt vanligere etter som forekomsten av diabetes har økt.

Diabetes og komplikasjoner fra fordøyelseskanalen skyldes ofte endringer i bevegeligheten (motiliteten) til magesekken og tarmene (gastroparese), noe som er forårsaket av skader på 

 (diabetisk autonom nevropati). Den autonome nevropatien har sammenheng med varigheten av diabetes samt oppstår som følge av dårlig blodsukkerkontroll av diabetes.

Unormale sammentrekninger (peristaltikk) i spiserøret og svekket lukkemuskel på overgangen mellom spiserøret og magesekken kan føre til plager i form av brystbrann og svelgevansker (

). Slike symptomer oppstår imidlertid kun hos en minoritet av pasienter med diabetes. Andre mulige faktorer som bidrar til refluksplager ved diabetes, er fedme, høyt blodsukker og nedsatt utskillelse av bikarbonat (som nøytraliserer syre) fra spyttkjertlene.

Behandlingen består i god blodsukkerkontroll og medikamenter mot refluks.

Forandringer i spiserøret

Tilstanden presenterer seg i form av tidlig metthet, kvalme, brekninger, oppblåsthet, oppfylthet etter måltid og smerter i øvre del av buken. Ca. 5 prosent av pasientene med diabetes type 1 rapporterer om symptomer forenlig med gastroparese, mens tilsvarende tall for type 2-diabetes er 1 prosent. Tilstanden er vanligere blant kvinner. Foruten en nøye sykehistorie og fysisk undersøkelse krever utredningen blodprøver, 

, eventuelt røntgen av tynntarmen, eventuelt ultralydundersøkelse eller en radioaktiv undersøkelse (scintigrafi) av tømningen av magesekken.

Håndteringen av tilstanden rettes mot å utelukke andre årsaker, korrigere for eventuell ernæringssvikt og redusere symptomer. Det er viktig at legen kritisk vurderer de medikamentene du tar - kan problemene skyldes en bivirkning?

Kostholdsjusteringer og en lavdose kvalmestillende middel kan gi kontroll over symptomene. Økt væskeinntak - drikk mer - hjelper på tømningen av magesekken fordi væsketømningen ikke er forsinket i motsetning til tømningen av fast føde. Hyppigere, men mindre måltider anbefales for å dempe oppfylthet etter måltid. Stans bruken av tobakksprodukter. Reduser eller unngå fiber som ikke er vannløselig, reduser forbruket av mat med høyt fettinnhold, og reduser alkoholforbruket da dette kan forstyrre tømningen av magesekken.  Det finnes også medikamenter som kan påskynde tømningen av magesekken. I de mest plagsomme tilfellene kan kirurgiske inngrep bli nødvendig. 

Forsinket tømning av magesekken - gastroparese

Betegnes på fagspråket intestinal enteropati. Tilstanden presenterer seg som diaré, forstoppelse eller lekkasje av avføring.

Mellom 5 og 20 prosent av pasienter med diabetes angir problemer med diaré. Behandlingen har som mål å gi symptomlindring. Den består i å korrigere væske- og saltbalansen, sørge for bedre ernæring og blodsukkerkontroll og håndtering av eventuelle underliggende årsaker. Antidiarémidler kan brukes, men de bør anvendes med en viss forsiktighet.

Forstoppelse kan veksle med diaré og er en av de vanligste komplikasjonene til diabetes. En studie viste at 20-40 prosent av pasientene med diabetes hadde forstoppelse eller brukte avføringsmiddel, noe som er klart høyere enn ellers i befolkningen. I utredningen er det viktig å utelukke andre årsaker som medikamentbivirkninger eller lavt stoffskifte. Behandlingen inkluderer rikelig å drikke, regelmessig fysisk aktivitet og økt fiberinntak. Avføringsmiddel av typen laktulose kan brukes i behandlingen.

Unormal funksjon i den indre og ytre lukkemuskelen til endetarmen forårsaket av nevropati, kan føre til lekkasjeproblemer.

Forandringer i tynntarmen

Dette er en leversykdom som ligner alkoholisk leverskade, men der det ikke foreligger høyt alkoholinntak. Årsaken er ukjent, men sykdommen er ofte forbundet med type 2 diabetes og fedme. Tilstanden kan utvikle seg videre og føre til betennelse i leveren (steatohepatitt) og i noen tilfeller til skrumplever (

). Alle pasienter som har alvorlig fedme og som har diabetes, har noen grad av steatose og der halvparten har steatohepatitt.

Diagnosen stilles på grunnlag av vedvarende forhøyede leverprøver (transaminaser). Ytterligere blodprøver bør tas, samt at det bør gjøres ultralyd og CT.

De fleste pasientene er uten symptomer. Noen kan oppleve illebefinnende eller oppfylhet i øvre høyre del av buken, men det er uklart om dette skyldes sykdommen. Hos pasienter med symptomer kan sykdomsbildet variere fra det bagatellmessige og til alvorlig leversykdom.

Gradvis vekttap og god blodsukkerkontroll anbefales for pasienter med ikke-alkoholisk steatohepatitt. Medikamentell behandling med metformin synes å kunne bedre tilstanden, i hvert fall på kort sikt.

Diabetes og ikke-alkoholisk fettleversykdom

Diabetes, gastrointestinale kompl

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+94[vol]+AND+980[page]

Careyva B, Stello B. Diabetes Mellitus: Management of Gastrointestinal Complications. Am Fam Physician. 2016;94(12):980-986. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/diabetic-autonomic-neuropathy-of-the-gastrointestinal-tract?search=Gastrointestinal%20complications%20of%20diabetes&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~150&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1

Frieling T. Diabetic autonomic neuropathy of the gastrointestinal tract. UpToDate, last updated Aug 07, 2018. 

Stein B, Everhart KK, Lacy BE. Gastroparesis: A review of current diagnosis and treatment options. Journal of Clinical Gastroenterology, August 2015 ; 49: 550-8. doi:10.1097/MCG.0000000000000320 

Ebert EC. Gastrointestinal complications of diabetes mellitus. Dis Mon 2005; 51: 620-63. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25667019[uid]

Bharucha AE. Epidemiology and natural history of gastroparesis. Gastroenterol Clin North Am. 2015;44(1):9–19. PMID: 25667019 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23147521[uid]

Camilleri M, Parkman HP, Shafi MA, Abell TL, Gerson L; American College of Gastroenterology. Clinical guideline: management of gastroparesis. Am J Gastroenterol. 2013;108(1):18–37. PMID: 23147521 

Galligan JJ, Vanner S. Basic and clinical pharmacology of new motility promoting agents. Neurogastroenterol Motil 2005; 17: 643-53. 

Hejazi RA, McCallum RW, et al. Prokinetics in diabeetic gastroparesis. Curr Gastroenterol Rep 2012; 14: 297-305. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28320545[uid]

Ramirez R, Stalcup P, Croft B, Darracq MA. Haloperidol undermining gastroparesis symptoms (HUGS) in the emergency department. Am J Emerg Med 2017. pmid:28320545 

Olausson EA, Storsrud S, Grundin H, et al. A Small Particle Size Diet Reduces Upper Gastrointestinal Symptoms in Patients With Diabetic Gastroparesis: A Randomized Controlled Trial. Am J Gastroenterol 2014 Jan 14. 

Anand C, Al-Juburi A, Familoni B, et al. Gastric electrical stimulation is safe and effective: a long-term study in patients with drug-refractory gastroparesis in three regional centers. Digestion 2007; 75: 83-9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24286951[uid]

Boland BS, Edelman SV, Wolosin JD. Gastrointestinal complications of diabetes. Endocrinol Metab Clin North Am. 2013;42(4):809–832. PMID: 24286951 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26856933[uid]

Hazlehurst JM, Woods C, Marjot T, Cobbold JF, Tomlinson JW. Non-alcoholic fatty liver disease and diabetes. Metabolism. 2016;65(8):1096–1108. PMID: 26856933 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Horm Res Paediatr[ta]+AND+92[vol]+AND+285[page]

Goodwin G. Type 1 Diabetes Mellitus and Celiac Disease: Distinct Autoimmune Disorders That Share Common Pathogenic Mechanisms. Horm Res Paediatr. 2019;92(5):285-292. 

Zein CO, et al. Chronic hepatitis C and type II diabetes mellitus: a prospective cross-sectional study. Am J Gastroenterol 2005; 100: 48-55. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Diabetes Metab Res Rev[ta]+AND+35[vol]+AND+3157[page]

Lee WG, Wells CI, McCall JL, Murphy R, Plank LD. Prevalence of diabetes in liver cirrhosis: A systematic review and meta-analysis. Diabetes Metab Res Rev. 2019;35(6):e3157. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Curr Diab Rep[ta]+AND+14[vol]+AND+488[page]

Creighton Mitchell T, McClain DA. Diabetes and hemochromatosis. Curr Diab Rep. 2014;14(5):488. 