Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Chronic discoid lupus erythematosus, face

Sol og solbeskyttelse

Kortisonsalver og -kremer

Systemisk lupus erytematosus

Vil du vite mer

Diskoid lupus erytematosus

Skjellende utslett (ekskl. eksem og psoriasis)

NHI.no

Diskoid lupus erytematosus, DLE, er en godartet hudlidelse som viser seg som røde, skarpt avgrensede, skjellende områder. Disse er som regel lokalisert til ansiktet. Forandringene tilheles som regel, men det vil være arrdannelser med økt pigmentinnhold.

Diskoid lupus erythematosus, hodebunn

Økt følsomhet for lys er vanlig ved lupus erytematosus, og hudforandringene forekommer gjerne på lyseksponerte områder, typisk som «sommerfuglutslett» i ansiktet, eventuelt i hodebunnen

Typiske trekk ved denne tilstanden er at man har rødfiolette og skjellende områder i ansiktet, særlig på nese og kinn. Disse områdene kan danne et sommerfuglmønster i ansiktet. Forandringer vil også kunne finnes på ørene, i hårbunnen, på håndryggen og fingrene. Skjellaget er tynt, men det henger godt fast. Tilhelingen gir arrdannelse, og det kan gi håravfall dersom hårbunnen er angrepet.

Ni av ti personer med denne sykdommen er kvinner. Diskoid lupus erytematosus forekommer hyppigst i alderen 20-40 år.

Hva er diskoid lupus erytematosus?

Lupus erytematosus er en relativt hyppig forekommende kronisk inflammatorisk sykdom som kan være systemisk, det vil si i hele kroppen - da foreligger systemisk lupus erytematosus, SLE - eller tilstanden kan være lokalisert kun til hud som diskoid lupus erythematosus, DLE.

Omtrent fem til ti prosent av de med diskoid type utvikler en mild form for systemisk lupus erythematosus (SLE). Motsatt kan DLE-liknende lesjoner forekomme hos opptil 25 prosent av pasientene med SLE.

Sykdommen skyldes trolig at immunforsvaret reagerer unormalt og angriper kroppens eget vev. Slike sykdommer kalles 

. Det mangler kunnskap om hvordan og hvorfor sykdommen utvikler seg.

Røyking og ultrafiolette stråler kan utløse eller forverre DLE-utbrudd.

Årsaker til diskoid lupus erythematosus

Diagnosen stilles først og fremst på grunnlag av sykdomsbildet med typisk utslett og lokalisasjon. I utredningen er det viktig å utelukke forekomst av systemisk lupus erytematosus. 10-15 prosent av SLE-pasientene har diskoide forandringer i huden, og 50 prosent har utslett i ansiktet.

DLE-pasienter føler seg friske, mens SLE-pasienter har sykdomsfølelse.

Mens munnhule manifestasjoner forekommer hos opptil 80 prosent av pasientene med systemisk lupus (SLE), er dette sjeldnere ved hudsykdom (DLE). Som regel foreligger ingen andre symptomer utover utslett og eventuelle munnhuleforandringer - det er altså ingen kløe og ingen smerte. Over tid vil utslettet langsomt utvide seg. Utslettet blir da karakteristisk med en rød og pigmentert ytre kant, mens det sentrale området er preget av arrvev, små blodkar (teleangiektasier) og bortfall av pigmentering. Utbredt DLE kan involvere andre områder enn hode og hals.

Blodprøver er viktige for å utelukke SLE. Det gjelder særlig blodsenkning, CRP, blodprosent, antall hvite blodceller, nyrefunksjon, antistoffundersøkelser på antinukleære faktorer (ANA). I noen tilfeller tas vevsprøve (biopsi) for å kunne gjøre mikroskopi av vevet som vil kunne vise typiske forandringer.

Diagnostikk av diskoid lupus erythematosus

Målet med behandlingen er å dempe betennelsesreaksjonen, begrense arrdannelsen og forebygge utvikling av nye utslett. Det er viktig å oppdage og behandle DLE tidlig. Ubehandlet øker risikoen for arrdannelse, varig hårtap og pigmentforandringer.

Solbeskyttelse står sentralt i behandlingen. Pasienter med DLE må være flinke til å bruke 

 (30 eller høyere), og de må unngå overdreven soling. Det er også viktig å unngå bruk av legemidler som gjør deg mer ømfindtlig for sollys, for eksempel tiazider, piroksikam, doksysyklin.

Den medikamentelle behandlingen består i starten av middels sterke kortisonsalver. Ved dårlig respons på behandlingen skiftes det til sterkere kortisonsalve. Hvis det ikke hjelper, kan det være aktuelt å forsøke behandling med kalsineurinhemmere som takrolimus eller pimecrolimus. Et annet alternativ er innsprøyting av kortison i selve utslettene, lesjonene. Hvis heller ikke det hjelper, gis et antimalariamiddel, hydroksyklorokin, i tillegg. Kortison i tablettform synes å ha dårlig effekt.

Øyekontroller er viktig da behandling med antimalariamidler kan skade netthinnen (skjer sjelden) og hornhinnen (går tilbake ved behandlingsstans).

Behandling av diskoid lupus erythematosus

Forløpet er kronisk med vekslende gode og dårlige perioder. Sykdommen kan føre til store arrdannelser i huden dersom den ikke blir behandlet. Cirka fem til ti prosent kan utvikle en mild form for SLE (

). Motsatt forekommer DLE-liknende lesjoner hos 25 prosent av pasientene med SLE.

Prognosen er utmerket ved diskoid lupus, variabel ved systemisk sykdom. Lokalbehandling med kortikosteroider helbreder cirka 25-30 prosent. Antimalariamidler i tablettform helbreder cirka 50 prosent.

Pasienter med utbredt DLE har større sannsynlighet for å utvikle SLE og er vanskeligere å behandle.

Prognose ved diskoid lupus erythematosus

Diskoid lupus erythematosus

Sollesnes Holsen D, Johannessen AC. Sykdommer som affiserer hud og munnslimhinne. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1214-7. 

Grönhagen CM, Fored CM, Granath F, Nyberg F. Cutaneous lupus erythematosus and the association with systemic lupus erythematosus: a population-based cohort of 1088 patients in Sweden. Br J Dermatol. 2011 Jun. 164(6):1335-41. 

--&gt; http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/1138/resources/credits.html

Chee MM, Madhok R. Discoid lupus erythematosus. BestPractice, last updated December 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Autoimmunity [ta]+AND+39[vol]+AND+433[page]

Lee HJ, Sinha AA. Cutaneous lupus erythematosus: understanding of clinical features, genetic basis, and pathobiology of disease guides therapeutic strategies. Autoimmunity 2006; 39:433. 

Tebbe B. Clinical course and prognosis of cutaneous lupus erythematosus. Clin Dermatol 2004;22:121-124. 

Durosaro O, Davis MD, Reed KB, Rohlinger AL. Incidence of cutaneous lupus erythematosus, 1965-2005: a population-based study. Arch Dermatol. 2009 Mar. 145(3):249-53. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/overview-of-cutaneous-lupus-erythematosus?source=machineLearning&amp;search=discoid%20lupus&amp;selectedTitle=2~59&amp;sectionRank=1&amp;anchor=H4#H1

Merola JF, Moschella SL. Overview of cutaneous lupus erythematosus. UpToDate, last updated Sep 19, 2019. 

Miot HA, Bartoli Miot LD, Haddad GR. Association between discoid lupus erythematosus and cigarette smoking. Dermatology 2005;211:118-122. 

Callen JP. Update on the management of cutaneous lupus erythematosus. Br J Dermatol 2004; 151: 731-6. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Dermatol Clin [ta]+AND+28[vol]+AND+489[page]

Knott HM, Martínez JD. Innovative management of lupus erythematosus. Dermatol Clin 2010; 28:489. 

Wahie S, Daly AK, Cordell HJ, et al. Clinical and pharmacogenetic influences on response to hydroxychloroquine in discoid lupus erythematosus: a retrospective cohort study. J Invest Dermatol. 2011 Oct. 131(10):1981-6. 

Callen JP. Management of "refractory" skin disease in patients with lupus erythematosus. Best Pract Res Clin Rheumatol 2005;19:767-784 

Marmor MF, Kellner U, Lai TY, Lyons JS, Mieler WF. Revised recommendations on screening for chloroquine and hydroxychloroquine retinopathy. Ophthalmology. 2011 Feb. 118(2):415-22. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1111/bjd.13407

Debu A, Girard C, Bessis D. Discoid lupus erythematosus successfully treated by photodynamic therapy. Br J Dermatol. 2015 Mar;172(3):821-2. DOI: 10.1111/bjd.13407 