Enterokokk-infeksjoner

Hva er enterokokker?

Enterokokker er en type bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr. Bakterien tilhører altså normalfloraen og gir sjelden infeksjon hos personer med friskt immunsystem. Hos personer med svekka immunsystem kan bakteriene føre til urinveisinfeksjon, infeksjon i sår, eller de kan spres og gi blodforgiftning. 

Enterokokker har en tendens til å utvikle motstand mot antibiotika (resistens). Mest kjent og omtalt er bakteriene som har utviklet resistens mot antibiotikumet vankomycin - de kalles vankomycin-resistente enterokokker, eller VRE.   

Forekomst

Smitte av enterokokker er uvanlig utenfor sykehus eller sykehjem. I slike institusjoner er det mange med sterkt svekket helse som dermed er mer mottakelige for infeksjon. Smitte skjer ved at tarmbakterier forurenser gjenstander, hud eller til og med næringsmidler, og kommer inn i munnen, eller i hud- eller operasjonssår. 

De siste årene har det vært flere små utbrudd av enterokokker i helseinstitusjoner. 

Årsaker

Bakteriene smitter fra avføring, sår, katetre og lignende. I noen tilfeller kan dette skje på grunn av sviktende hygiene, f. eks. ufullstendig håndvask, eller sviktende hygiene i forbindelse med matlaging. 

Symptomer og tegn

Enterokokker hører normalt hjemme i tarmen, og de gir sjelden opphav til tarminfeksjon. Når bakteriene kommer inn gjennom sår eller sprekker i hud eller slimhinner, kan de forårsake sårinfeksjon, urinveisinfeksjon, blodforgiftning, eventuelt hjertebetennelse (endokarditt) eller hjernebetennelse (meningitt). Symptomene er da feber og svekket allmenntilstand. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles når en pasient med svekket helse plutselig får feber eller blir generelt dårligere. Da kan det sannsynliggjøres at det foreligger en infeksjon ved å undersøke pasienten (pust, puls, blodtrykk), og ved å ta blodprøver. Bekreftelse av at det er enterokker som er årsaken, får man ved å ta bakterieprøve fra sår, hud, urin, blod - avhengig av hvor man antar at utgangspunktet for infeksjonen er. 

Behandling

Enterokokk-infeksjoner kan vanligvis enkelt behandles med antibiotika. Siden det oftest er pasienter med svekket helse på forhånd som får slike infeksjoner, kan forløpet likevel være alvorlig. 

Dersom det påvises VRE - vankomycinresistente enterokokker - betyr det at bakteriene har utviklet resistens mot vankomycin, og ofte mot en rekke av de andre vanlige antibiotika. I slike situasjoner kan det være vanskelig å finne riktig medisin, og effektiv behandling kan bli forsinket. Det alle frykter er at bakteriene kan utvikle resistens mot alle typer antibiotika. Dersom det skjer, kan selv ganske uskyldige infeksjoner bli livstruende. 

For å forhindre spredning av VRE er det utarbeidet spesielle forholdsregler ved norske sykehus. Reglene er tydelige på at alle som innlegges i sykehus, det gjelder også gravide ved normale fødsler, skal undersøkes for VRE dersom de: 

• I løpet av siste 12 måneder har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden
• Har vært innlagt ved norsk eller nordisk helseinstitusjon med pågående VRE-utbrudd

Under utbrudd av VRE tas det prøver fra endetarmen av pasienter som er innlagte i samme avdeling for å påvise om noen er bærere av bakterien, og dermed kan smitte andre. Dersom det påvises bærere, blir de isolert, og de hygieniske tiltakene blir ytterligere skjerpet. Det lar seg ikke gjøre å behandle bærerskap (VRE-bakterier i tarmen) med antibiotika. I utgangspunktet må man regne med at de vil være bærere av bakterien resten av livet. 

Forløp og prognose

Enterokokk-infeksjoner behandles vanligvis effektivt med antibiotika. Ved påvist VRE, som i utgangspunktet ikke gir kraftigere infeksjoner enn vanlige enterokokker, kan behandlingen være vanskelig, og prognosen mer usikker på grunn av begrenset utvalg av virksomme antibiotika. Prognosen er ellers helt avhengig av pasientens generelle helse.