Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gammel og dårlig til beins

Totalprotese hofte

Lårhalsbrudd

Hofteartrose (Hofteleddsslitasje)

Total hofteprotese

Vil du vite mer

Proteseinfeksjon

Bakteriesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Proteser opereres inn i ben og ledd som av ulike grunner er ødelagt. Dels kan det være som følge av skader og dels som følge av slitasjeforandringer. Innsetting av 

 er den vanligste proteseoperasjonen (en såkalt "hofteplastikk"). Det kan skje etter et lårhalsbrudd, og det kan skje som følge av artrose. Hofteprotesen kan bestå i en ny lårhals, dvs. at den øverste delen av lårbeinet erstattes med et spesialkonstruert metallstykke. Eller at man i tillegg også skifter ut hofteskålen, dvs. man gjør en total hofteplastikk eller opererer inn en totalprotese. Det kunstige hofteleddet skal da sitte inne resten av livet.

I en oversikt fra Nasjonalt Register for Leddproteser ble det i 2020 utført cirka 11000 proteseoperasjoner i hofteleddet. Nest hyppigste proteseoperasjon er innsetting av kneproteser. I 2020 ble det utført 7800 proteseoperasjoner i kne og 930 skulderproteser.

Hva er en protese?

Det hender at det oppstår infeksjon i beinvevet rundt protesen. Det kan skyldes bakterier som er havnet der under operasjonen, eller det kan være spredning av bakterier til proteseområdet via blodet fra en annen del av kroppen. Noen ganger er dette hissige infeksjoner som raskt gir mye smerter og ubehag. Andre ganger kan en slik infeksjon utvikle seg over lang tid og gi lite plager, i hvert fall i starten. Det skilles mellom tidlige (innen 3 mnd etter inngrepet), forsinkede (3 til 12 mnd etter inngrepet) og sene infeksjoner (mer enn 12 mnd etter inngrepet).

0,5-2 prosent av pasienter som får innsatt protese i hoften eller i kneleddet, må reopereres på grunn av bakteriell infeksjon omkring protesen.

Infeksjon rundt protesen

Smerter og ubehag som oppstår etter at en protese er operert inn, skal alltid gi mistanke om at protesen har løsnet og at årsaken til dette er en infeksjon. Røntgenbilder er som regel den beste bildediagnostiske undersøkelsen. Det er mer usikker nytte av MR og scintigrafi. Den viktigste undersøkelsen er likevel at det blir tatt prøver fra vevet rundt protesen. Det gjøres ved å stikke inn en nål og suge ut vev/væske som undersøkes på tegn til betennelse og påvisning av eventuelle bakterier. Dersom det påvises bakterier, bekreftes diagnosen og laboratoriet kan også finne ut hvilke typer antibiotika som hjelper mot denne bakterien.

Diagnosen

Dersom diagnosen stilles tidlig, og antibiotikabehandlingen virker tilfredsstillende, slipper man i ca. 20 prosent av tilfellene å fjerne protesen. Men som oftest må man fjerne protesen for kortere eller lengre tid. Under inngrepet må kirurgen "rense opp", dvs. fjerne dødt beinvev og betennelsesforandringer. Etterpå må området "få hvile" og du behandles intensivt med antibiotika. I starten må behandlingen gis direkte i blodet, etter hvert kan medisinen i de fleste tilfeller gis som tabletter. Denne behandlingen varer vanligvis i ca. 6 uker. I denne perioden vil du kunne bli lagt i strekk. Beinet holdes på strekk slik at ikke muskler, sener og leddbånd skrumper og gjør det vanskelig å operere inn en ny protese.

Noen ganger er det vanskelig å få fjernet bakteriene, bl.a. i de tilfellene hvor det ikke er mulig å fjerne protesen. Da kan det bli nødvendig å gi livslang antibiotikabehandling.

Det eksperimenteres med å sette inn en ny protese allerede i forbindelse med det første inngrepet hvor kirurgen rengjør proteseområdet. Dette er spesialproteser som er innsatt med antibiotika. 

I noen tilfeller blir kirurgene tvunget til å stive av leddet for å få kontroll med infeksjonen, slik at det ikke kan settes inn noen ny protese. Da blir man avhengig av stokk/ krykker.

Behandling

Som det fremgår av overstående, er prognosen usikker. Det avhenger av en rekke ting, bl.a. din alder og helse, hvor "sinte" bakteriene er, hvor store skader som har oppstått og hvor tidlig man kommer i gang med virksom behandling.

Prognose

Proteseinfeksjon i ben og ledd

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Microbiol Rev[ta]+AND+27[vol]+AND+302[page]

Tande AJ, Patel R. Prosthetic joint infection. Clin Microbiol Rev. 2014;27(2):302-345. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Bone Joint Surg Am [ta]+AND+95[vol]+AND+775[page]

Namba RS, Inacio MC, Paxton EW. Risk factors associated with deep surgical site infections after primary total knee arthroplasty: an analysis of 56,216 knees. J Bone Joint Surg Am 2013; 95:775. 

--&gt; http://nrlweb.ihelse.net/Rapporter/Rapport2018.pdf

Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd. Årsrapport 2017. Helse Bergen 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Prosthetic joint infection: Epidemiology, clinical manifestations, and diagnosis

Berbari E, Baddour LM. Prosthetic joint infection: Epidemiology, clinical manifestations, and diagnosis. UpToDate, last updated Apr 23, 2019. 

Del Pozo JL, Patel R. Clinical practice. Infection associated with prosthetic joints. N Engl J Med 2009; 361:787. 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=ben-og-leddinfeksjoner-2519

Helsedirektoratet. Ben- og leddinfeksjoner. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 08.01.2018. 

Informasjon

Artikler

Templates