NHI.no
Annonse
Informasjon

Tungiasis

Tungiasis er en hudsykdom som er forårsaket av sandloppen Tunga penetrans - også kjent som "jigger flea". Sandloppen biter seg fast i huden og graver seg ned i huden (infestasjon).

Pasienten merker en flekk eller kul i huden på foten eller nedre del av benet. Observasjon av egg og brunlige ekskrementstriper omkring den sentrale åpningen gir diagnosen. Ingen andre prøver er nødvendige.

Sist oppdatert:

15. feb. 2021

Hva er tungiasis?

Tungiasis er en hudsykdom som er forårsaket av sandloppen Tunga penetrans - også kjent som "jigger flea" . Sandloppen biter seg fast i huden og graver seg ned i huden (infestasjon). På tross av få rapporterte tilfeller fra Skandinavia kan tungiasis forekomme hos hjemvendte reisende. En økt reiseaktivitet til områder av verden med høy forekomst av denne sykdommen (såkalte endemiske regioner) kan forventes å medføre en hyppigere forekomst.

Annonse

Forekomsten er i endemiske områder mellom 20 prosent og 80 prosent, mens den i ikke-endemiske områder primært ses hos hjemvendte reisende fra tropiske og subtropiske regioner.

Loppen T. penetrans forekommer endemisk i Latin-Amerika (fra Mexico til det nordlige Argentina), på de Karibiske øyer og den delen av Afrika som ligger syd for Sahara, samt muligens i India - hvor den dog ikke synes å ha etablert seg.

Årsak

Loppen er én milimeter lang og kan hoppe 20 cm vertikalt. Den trives i varm sandjord, hvor eggene klekkes, og loppene utvikles og parres. Etter parring søker den gravide hunnloppen en varmblodig vert og starter her en utvikling i fem stadier.

Mennesker infesteres primært når de ferdes barfot der loppen holder til. Loppen trenger gjennom huden, som oftest der denne er tynn, som mellom tærne eller under tåneglene. Selve inntrengingen merkes sjelden, men den kan ses som en liten rød flekk. Loppen suger blod fra den overflatiske delen av huden, og utviklingen av egg begynner. Bukomfanget til loppen øker da i omfang. Den bemerkes nå som en kløende, smertefull knute med en sentralt plassert sort flekk som er omgitt av variende grader av betennelse. Etter ca. fire dager oppnår parasitten maksimal størrelse. Flekken ligner en hvit perle med en sentral åpning som utgjøres av loppens endetarm/kjønnsorgan, hvorfra loppen frigir egg og ekskrementer til omgivelsene. Tre til fire uker etter inntrengingen dør loppen og avstøtes. Flekken finnes typisk dekket av en mørk sårskorpe. Heretter tilheles tilstanden gradvis og etterlater et arr i huden.

Diagnostikk

Pasienten merker en flekk eller kul i huden på foten eller nedre del av benet. Observasjon av egg og brunlige ekskrementstriper omkring den sentrale åpningen gir diagnosen. Ingen andre prøver er nødvendige.

Hjemvendte reisende presenterer seg sjelden med mere enn en enkelt knute, og forløpet er som regel selvbegrensende. I endemiske områder ses imidlertid massive og invalidiserende infestasjoner med opptil 145 knuter, som ofte er ledsaget av komplikasjoner i form av negleforandringer, deformasjon eller amputasjon av tær og gangvansker.

Behandling

Behandlingen består i å fjerne loppen i sin helhet.

Dersom risikoen for slik infestasjon er høy i det området du befinner deg, bør du tenke på å forebygge bitt gjennom å bruke lukket fottøy samt insektsspray.

Annonse

Prognose

Hos de fleste reisende er dette en forbigående tilstand som gir lite ubehag. Det kan forekomme at bakterier trenger inn i bittstedet og forårsaker en lokal infeksjon, noe som lar seg behandle med antibiotikasalve.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Tungiasis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Rathe M, Rafn Aa, Pulsen T, Mohey R. Et tilfælde af tungiasis efter rejse i Kenya. Ugeskr Læger 2009; 171: 818. Ugeskrift for Læger
  2. Smith DS. Tungiasis. Medscape, last updated May 01, 2018. emedicine.medscape.com
  3. Cestari TF, Pessato S, Ramos-e-Silva. Tungiasis and myiasis. Clin Dermatol 2007; 25: 158-64. PubMed
  4. Jalava-Karvinen P, Marttila H, Talve L, et al. Imported tungiasis in a Finnish journalist: the first case reported from the Nordic countries. APMIS 2008; 116: 219-22. pmid:18377589 PubMed
  5. Heukelbach J. Tungiasis. Orphanet Encyclopedia (mars 2008).
  6. Feldmeier H, Eisele M, Saboia-Moura RC et al. Severe tungiasis in underprivileged communities: case series from Brazil. Emerg Infect Dis 2003; 9: 949-55. PubMed
  7. Gibbs SS. The diagnosis and treatment of tungiasis. Br J Dermatol. 2008 Sep. 159(4):981.
  8. Feldmeier H, Heukelbach J, Eisele M et al. Bacterial superinfection in human tungiasis. Trop Med Int Health 2002; 7: 559-64. PubMed
Annonse
Annonse