Scintigrafi av milt

Milten

Milten befinner seg øverst på venstre side i buken under mellomgulvet og innenfor nedre del brystkassen med ribbena. Milten spiller en viktig rolle i kroppens blod og lymfesystem og renser bl.a. ut gamle røde blodlegemer fra blodet.

Ved noen blodsykdommer fjernes milten. Selv om milten fjernes ved en operasjon, kan det være igjen miltvev andre steder i bukhulen. Dette miltvevet kan nedbryte blodplatene (trombocyttene) og dette kan gi tendens til blødning grunnet mangel på blodplater, såkalt trombocytopeni. Det kan derfor være viktig å avklare om slikt miltvev finnes utenfor den opprinnelige milten.

Hva er scintigrafi?

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først tas det en blodprøve og så isoleres de røde blodlegemene fra denne blodprøven. De merkes med et radioaktivt stoff og oppvarmes til 40 grader, så de lever, men er lett skadet. Så sprøytes de tilbake inn i blodet og vil konsentreres opp i milt og bimiltvev.

Eter innsprøytningen foretas bildeopptak med et gammakamera, som registrerer den radioaktive strålingen fra sporstoffenes fordeling i kroppen. Det dannes et bilde - et skintigram, hvor man kan se det gjenværende miltvevet. Bildet er en samling punkter og gir ikke noen presis fremstilling av de organene som studeres, men informasjonen kan være til stor nytte for å løse ditt medisinske problem.

Hva er scintigrafi av milt?

Undersøkelsen brukes til å påvise rester av miltvev hos pasienter med lavt antall blodplater, trombocytopeni, hvor milten allerede er fjernet ved operasjon.

Undersøkelsen

Det radioaktive materialet som er festet til pasientens egne røde blodceller, sprøytes inn i en blodåre. Bildeopptak gjøres av mage og milt etter ca. 15 min. Undersøkelsen tar ca. 3 timer. Det kreves ingen forberedelser av pasienten før undersøkelsen.

Hvilke funn kan man gjøre?

Gjenværende miltvev kan påvises.

Vil du vite mer?

• Scintigrafi av milt - for helsepersonell