Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Anestesi

Epidural smertelindring

Vil du vite mer

Anestesi og pasientbekymringer

Kirurgi

NHI.no

Alle medisinske inngrep har sin risiko, men anestesi (narkose) oppleves av mange som den største risikoen. Enkelte er redde for at de ikke skal våkne opp etter narkosen, eller at de skal våkne under operasjonen. De kan grue seg for kvalme, brekninger og smerter etter inngrepet.

Anestesi er et av de fagområdene av medisinen som har gjennomgått størst endringer i løpet av de siste 50 årene. Utstyr, kunnskap og ferdigheter hos anestesipersonell har forbedret kvaliteten på anestesien betydelig. I dag brukes meget avansert utstyr i overvåkningen av pasienten både under og etter operasjonen, og det stilles svært høye krav til utstyret. Død som følge av feil med anestesien, beregnes å forekomme sjeldnere enn i 1 av 80.000 operasjoner.

Fremskritt innen anestesien

Er det grunn til å være bekymret for at du ikke skal gjenvinne bevisstheten etter en operasjon, eller at hjernen ikke skal fungere normalt? Rapporter fra titusenvis av operasjoner viser at risikoen for at du ikke skal våkne etter narkosen, er mikroskopisk. Derimot hender det at pasienter for en periode av dager til uker ikke er mentalt helt på topp etter et inngrep. Som regel er disse forandringene så ubetydelige at verken du eller omgivelsene merker noe, og de forsvinner.

Sentralnervøse problemer

Anestesilegen vil forsikre deg om at du vil sove under hele inngrepet, og at du ikke vil huske noe fra operasjonen. Basert på intervjuer mener likevel 0,2-1,5 prosent å huske ting fra under operasjonen - ved planlagte operasjoner. 10-40 prosent mener å huske ting fra større operasjoner etter akutte skader. Dette gjør deg kanskje betenkt, men du skal vite at det er ekstremt sjelden at pasienter etter en operasjon rapporterer om at de var våkne og kjente smerter.

Anestesipersonalet følger med på en rekke tegn som kan være uttrykk for at anestesien ikke er dyp nok: svetting, bevegelser, rask puls, automatisk måling av narkosegass i utåndingsluften. Ved tegn på at narkosedybden er for lav, økes tilførselen av anestesimiddel.

Kan jeg våkne under operasjonen?

Smertens funksjon er å fortelle deg at noe er galt, og trenger oppfølging. Det at man opplever litt smerte etter en operasjon er egentlig et signal om at kroppen fungerer som den skal. Både anestesipersonalet og personalet på overvåkningsavdelingen har gode rutiner for smertelindring, og kan gi deg lindring.

Internasjonale rapporter og forskning viser at klart færre pasienter klager over smerter etter operasjonen i våre dager. Mange pasienter som gjennomgår operasjoner der man forventer plagsomme smerter etter inngrepet, får 

 (kateter ligger inne i hulrommet rundt ryggmargen) de første dagene etter operasjonen, et tiltak som gir god smertelindring. Nedtrappingen av smertebehandlingen vil du som pasient være med på å styre.

Smerter etter operasjonen

Kvalme og brekninger forekommer ganske ofte som en reaksjon på anestesimidler, og nesten 1 av 3 vil oppleve det etter et kirurgisk inngrep. Heldigvis går det som regel fort over. Kvalmestillende midler og tiltak gir som regel god kontroll over dette.

Tidligere var man ivrig på å starte opp med kvalmestillende behandling før kvalmen kom. Nå er behandlingen mer effektiv, og man foretrekker å vente og se om det oppstår kvalme. Si i fra til helsepersonell om du føler deg kvalm. Kvalme er riktignok lettere å forebygge enn å behandle, men det er mange fordeler med å unngå unødvendig behandling av 2 av 3.

Si i fra dersom du har lett for å bli sjøsyk eller bilsyk, da har du større sjanse for å oppleve kvalme etter et inngrep. I slike tilfeller kan forebygging være aktuelt. En vil også være mer liberal med kvalmestillende om brekninger kan ha en uheldig effekt på selve inngrepet (økt stress på operasjonssåret o.l.).

Tiltak du selv kan gjøre for å begrense kvalme omfatter å holde deg til vann/klare væsker som drikke, unngå sterke smaker og lukter, prøv deg frem med mat: ikke spis for mye av gangen og bruk tid på å finne veien tilbake til ditt normale kosthold. Ingefær har en kvalmestillende effekt, og kan også bidra til å holde kvalmen i sjakk.

Kvalme og brekninger etter operasjonen

Er du utrygg eller du har spørsmål om narkosen og inngrepet, benytt anledningen til å spørre anestesilegen eller anestesisykepleieren før operasjonen. Det er god behandling å få vite hvis det er noe du føler deg utrygg på!

Snakk med anestesipersonell

Anestesi, generell

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1271543-overview

Adler AC. General anesthesia. Medscape, last updated Jun 07, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Anesth Analg[ta]+AND+125[vol]+AND+1931[page]

Smith LM, Cozowicz C, Uda Y, Memtsoudis SG, Barrington MJ. Neuraxial and Combined Neuraxial/General Anesthesia Compared to General Anesthesia for Major Truncal and Lower Limb Surgery: A Systematic Review and Meta-analysis. Anesth Analg. 2017;125(6):1931-1945. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Lancet [ta]+AND+380[vol]+AND+1059[page]

Pearse RM, Moreno RP, Bauer P, et al. Mortality after surgery in Europe: a 7 day cohort study.. Lancet 2012;380: 1059. 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T22.3.2/Generell_anestesi

Ødegård A. Generell anestesi. I: Norsk legemiddelhåndbok. 24.02.2020, www.legemiddelhandboka.no. 

--&gt; https://www.legeforeningen.no/contentassets/ed593ed0f41f48c8a70b0b33e8654f05/norsk-standard-for-anestesi-2016.pdf

Norsk anestesiologisk forening. Norsk standard for anestesi. Sist revidert 2016. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Eur J Anaesthesiol[ta]+AND+31[vol]+AND+517[page]

Kristensen SD, Knuuti J, Saraste A, Anker S, Bøtker HE, 2014 ESC/ESA Guidelines on non-cardiac surgery: cardiovascular assessment and management: The Joint Task Force on non-cardiac surgery: cardiovascular assessment and management of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Society of Anaesthesiology (ESA). Eur J Anaesthesiol. 2014;31: 517 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/T22.2.2.8/Premedikasjon

Schmidt Rasmussen H. Premedikasjon. Norsk legemiddelhåndbok. Sist oppdatert 24.02.2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Anaesthesia [ta]+AND+71[vol]+AND+131[page]

Marshall SD, Pandit JJ, Radical evolution: the 2015 Difficult Airway Society guidelines for managing unanticipated difficult or failed tracheal intubation.. Anaesthesia 2016;71: 131 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Anaesth[ta]+AND+116[vol]+AND+77[page]

Asserhøj LL, Mosbech H, Krøigaard M, Garvey LH., Anaesthetic management of patients with pre-existing allergic conditions: a narrative review. Br J Anaesth. 2016;116: 77 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Anaesth[ta]+AND+109[vol]+AND+74[page]

Apfel CC, Heidrich FM, Jukar-Rao S, Jalota L, Hornuss C, Evidence-based analysis of risk factors for postoperative nausea and vomiting. Br J Anaesth. 2012;109: 74 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Anaesth[ta]+AND+115[vol]+AND+531[page]

Hopkins PM, Rüffert H, Snoeck MM, Girard T, Glahn KP, European Malignant Hyperthermia Group guidelines for investigation of malignant hyperthermia susceptibility.. Br J Anaesth. 2015;115: 531 

Anestesi - behøver jeg å være bekymret?

Vil du vite mer