Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tynntarmen

Stråleskadet tarm

Magetarmsykdommer

Kirurgi

NHI.no

Ved ulike kreftformer i bukhulen blir det gitt strålebehandling både som ledd i å fjerne en kreftsvulst og for å lindre smerter og ubehag. Slik strålebehandling kan skade friskt vev i tarmen. I mange tilfeller dreier det seg om forbigående plager som opptrer i løpet av de første seks ukene etter strålebehandlingen, men som ubehandlet forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan de akutte stråleskadene på tarmen vedvare eller de kan utvikle seg langsomt over mange måneder og år og bli kroniske.

Strålebehandling

Stråleskadene kan oppstå i ulike deler av tarmen. Vanligst er skader på tolvfingertarm, nedre del av tynntarm og nedre del av tykktarm og endetarm. Skaden innebærer at slimhinnen i det aktuelle tarmavsnittet ødelegges og erstattes med bindevev som ikke har evnen til å delta i fordøyelsen av maten. I tillegg skades blodforsyningen til denne delen av tarmen. På sikt kan dette føre til arrforandringer med innsnevringer i tarmen, en stivere tarm og økt risko for at det kan blø eller gå hull på tarmen.

Stråleskade på tarmen

De vanligste plagene er diaré, hos noen forstoppelse, blødninger, smerter og anfall med sterk trang til avføring. Den sterke avføringstrangen (urgency) er det mest typiske tegnet på tilstanden. Unntaksvis kan det oppstå akutte komplikasjoner som kraftig blødning, hull på tarmen (perforasjon) og utvikling av bukhinnebetennelse, eller blokkering av tarmen (ileus). På lang sikt fører tarmskaden til nedsatt opptak av næring.

Det er ikke alltid så lett å fastslå diagnosen. I mange tilfeller er man avhengig av å utelukke andre forklaringer, spesielt er det viktig å avklare om det er grunnsykdommen (kreftsykdommen) som er skyld i plagene dine. Aktuelle undersøkelser vil foruten blodprøver, være røntgen, endoskopi, CT eller MR. Unntaksvis kan det være påkrevd med andre spesialundersøkelser.

Diagnosen

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd.

Ved diaréplager vil man kunne forsøke ulike former for medikamentell behandling. Dels i form av preparater som roer ned aktiviteten i en urolig tarm (Imodium). Dels kan det være bruk av antibiotika fordi forklaringen hos noen kan være en bakterieinfeksjon. Det kan også være aktuelt å prøve et medikament som bryter ned gallesyrer i tarmen (Questran), fordi tarmen kan ha mistet evnen til å foreta denne nedbrytingen selv.

Det finnes også behandlingsmuligheter mot sterke endetarmssmerter og plagsomme blødninger fra endetarmen.

Hos enkelte pasienter kan undersøkelser avdekke at det er et begrenset tarmavsnitt som er skadet. Da går det an å fjerne denne delen av tarmen. Er det lengre tarmavsnitt som er skadet, kan man komme opp i det dilemma at man risikerer å fjerne så mye tarm at du får problem med at det er for lite tarm igjen til å ivareta fordøyelsen. Siden stråleskader utvikler seg langsomt, vet man heller ikke om andre områder av tarmen kan skades på lengre sikt, noe som utløser et tilsvarende dilemma. Derfor må man alltid kritisk vurdere om operasjon er egnet behandling.

Stråleskader på tarmen medfører redusert opptak av næring, samt at viktige stoffer i kosten ikke blir tatt opp. Derfor behøver du god kostholdsveiledning og råd om vitaminer og sporstoffer som du trenger ekstra tilskudd av.

Nyere metoder innenfor strålebehandling avgrenser strålingen mer enn hva som har vært tilfelle før, og med det reduseres faren for stråleskader.

Behandling

Akutte stråleskader er som regel forbigående og forsvinner av seg selv etter ca. 2-6 måneder. Kroniske forandringer er vedvarende og ofte tiltakende.

Prognose

Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen

Vil du vite mer?

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Clinical manifestations, diagnosis, and treatment of radiation proctitis

Friedman LS, Hong TS. Clinical manifestations, diagnosis, and treatment of radiation proctitis. UpToDate, last updated May 25, 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of gastrointestinal toxicity of radiation therapy

Czito BG, Meyer JJ, Willett CG. Overview of gastrointestinal toxicity of radiation therapy. UpToDate, last updated Sep 30, 2021. 

Wedlake L, Thomas K, McGough C, Andreyev HJ. Small bowel bacterial overgrowth and lactose intolerance during radical pelvic radiotherapy: An observational study. Eur J Cancer 2008; 44: 2212. 

Gunnlaugsson A, Kjellén E, Nilsson P, Bendahl PO, Willner J, Johnsson A. Dose-volume relationships between enteritis and irradiated bowel volumes during 5-fluorouracil and oxaliplatin based chemoradiotherapy in locally advanced rectal cancer. Acta Oncol 2007; 46: 937. 

Czito BG, Meyer JJ, Willett CG. Gastrointestinal toxicity of radiation therapy. UpToDate, last updated April 2012 . 

Roberts I. Diagnosis and management of chronic radiation enteritis. UpToDate, last updated May 14, 2014. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Non‐surgical interventions for late rectal problems (proctopathy) of radiotherapy in people who have received radiotherapy to the pelvis&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

van de Wetering FT, Verleye L, Andreyev HJN, et al. Non‐surgical interventions for late rectal problems (proctopathy) of radiotherapy in people who have received radiotherapy to the pelvis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 4. Art. No.: CD003455. DOI: 10.1002/14651858.CD003455.pub2. 

--&gt; https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2478564/K_Rapport_2015_04_hyberbar_oksygenbehandling.pdf?sequence=2

Kunnskapssenteret. Effekt av hyperbar oksygenbehandling ved senskader etter stråleterapi eller diabetiske fotsår. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 4–2015. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD005005.pub4

Bennett MH, Feldmeier J, Hampson NB, et al. Hyperbaric oxygen therapy for late radiation tissue injury. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 4. Art. No.: CD005005. DOI: 10.1002/14651858.CD005005.pub4. 