Hudkreft, basalcelle- og plateepitelkreft
De vanligste hudkreftformene foruten føflekkreft, er basalcellekreft og plateepitelkreft. Sammen utgjør disse to typene av hudkreft det vi kaller keratinocyttkarsinom. Basalcellekreft er temmelig ufarlig, mens plateepitelkreft er noe mer aggressivt.
Sist oppdatert:
10. feb. 2021
Hvis vi ser bort fra føflekkreft (malignt melanom), er basalcellekreft (basaliom) og plateepitelkreft de hyppigste hudkreftformene.
Basalcellekreft oppstår i det dypeste cellelaget (basalcellelaget) i ytterhuden. Kreftformen er hyppig, men den sprer seg praktisk talt aldri. Når kreftforandringene er fjernet, er man som regel helbredet. Det er sjelden basalcellekreft utvikler seg til en alvorlig kreftsykdom. Det er beregnet at det er rundt 12 000 nye tilfeller i Norge per år.
BasalcellekarsinomPlateepitelkreft oppstår også i ytterhuden, men det er en mer alvorlig krefttype enn basalcellekreften. Rundt 1500 tilfeller av denne kreftformen oppdages årlig i Norge. Den kan spre seg til lymfeknuter og andre steder i kroppen, men dette skjer sjelden.
Plateepitelkreft og basalcellekreft skyldes i de fleste tilfeller den vedvarende ultrafiolette strålingen fra solen, men disse krefttypene kan også utløses av andre årsaker. Kreftforandringene oppstår ofte på steder som ikke er dekket av klær. 80 prosent av alle tilfeller av basalcellekreft oppstår i øvre del av ansiktet. Disse kreftformene behandles vanligvis ved å fjerne svulsten kirurgisk. Andre metoder kan være strålebehandling og i noen tilfeller lokal cellegift. Brenning og frysing er også aktuelt. Metoden som velges, avhenger av hvor stor svulsten er, og hvor den befinner seg på kroppen. Strålebehandling kan være et godt alternativ dersom kosmetiske hensyn veier tungt, for eksempel hvis svulsten sitter i ansiktet. I det siste er det også brukt lysbehandling sammen med sensibiliserende hudkrem.
Animasjon av hudkreft