NHI.no
Annonse
Informasjon

Kreft i bihulene

Kreft i bihulene er en sjelden kreftsykdom. I starten gir den lite symptomer og når diagnosen stilles, er derfor sykdommen ofte fremskreden. Behandlingen vil i de fleste tilfeller være kirurgi og stråleterapi.

Sist oppdatert:

4. mai 2021

Hva er bihulene?

Bihuler - oversikt

Bihulene er slimhinnekledte hulrom i hodeskjelettet (kraniet). Det finnes i hovedsak fire bihuler (maxillaris, etmoidalis, sfenoidalis, frontalis). Alle bihulene har åpning til nesen eller svelget.

Kreft i disse strukturene vil som regel ha sitt opphav fra slimhinnen (plateepitelkreft), men det finnes i tillegg en rekke andre celletyper som kan være utgangspunktet for kreftsykdommen. Selv om det finnes ulike typer, har de alle et relativt likt forløp.

Annonse

De fleste tilfeller av bihulekreft er lokalisert til kjevebihulene (maxillarsinus), sjeldnere etmoidalbihulene.

Bihulekreft er en forholdsvis sjelden kreftsykdom. I 2019 fikk 45 personer i Norge diagnosen. Tilstanden er dobbelt så hyppig blant menn som blant kvinner.

Symptomer

Bihulekreft er en tilstand som utvikler seg over tid og som gir lite symptomer i starten. Etter hvert merker man at noe skjer. Det kan for eksempel være at tannprotesen ikke lenger passer så godt som den har gjort. Andre symptomer kan være nedsatt følsomhet i ansiktet, redusert syn (eventuelt at man ser dobbelt), smerter, tett nese, blodsiving fra nesen eller at man får betennelser som ikke gir seg. Alle disse symptomene har sitt opphav fra en svulst som presser på og vokser seg inn i omgivende vev.

Bihulen som ligger like ved siden av nesen under øyet (maxillar sinus), er hyppigst utsatt for kreft i bihulene.

Diagnosen

Allmennlegen vil undersøke nese og svelg. Ofte er det lite å finne, men sykehistorien vil kunne gi mistanke om tilstanden. Bildeundersøkelser av bihulene kan avsløre svulsten, for eksempel ultralyd, røntgen, CT, MR eller PET. En øre-nese-hals-lege vil gjøre endoskopisk undersøkelse av nese og bihuler, og det vil bli tatt vevsprøve (biopsi) av svulsten til mikroskopisk undersøkelse.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvor fremskreden sykdommen er og hvilken celletype som er utgangspunktet. De fleste behandles med en kombinasjon av aggressiv kirurgi og stråleterapi. Cellegiftbehandling har liten plass i behandlingen, men brukes oftere enn før. Behandlingsopplegget skreddersys i forhold til den enkelte pasient.

Prognose

Dess tidligere tilstanden blir oppdaget, jo bedre er prognosen. Dessverre er bihulekreft en sykdom som ofte er ganske fremskreden når diagnosen stilles. Dersom lokale lymfeknuter ikke er angrepet, er fem-års overlevelse nærmere 50 prosent. Dersom det er spredning til lymfeknutene, er overlevelsen klart dårligere.

Vil du vite mer?

  • Kreft i bihulene - for helsepersonell
  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bihulekreft . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Stenson KM, Haraf DJ. Paranasal sinus cancer. UpToDate, last updated Jan 04, 2021. UpToDate
  2. Kreftregisteret. Cancer in Norway 2019. Oslo: 2020, www.kreftregisteret.no.
  3. Llorente JL, López F, Suárez C, Hermsen MA. Sinonasal carcinoma: clinical, pathological, genetic and therapeutic advances. Nat Rev Clin Oncol 2014; 11:460. PubMed
  4. Bonneterre V, Deschamps E, Persoons R, et al. Sino-nasal cancer and exposure to leather dust. Occup Med (Lond) 2007; 57: 438. PubMed
  5. Llorente JL, López F, Suárez C, Hermsen MA. Sinonasal carcinoma: clinical, pathological, genetic and therapeutic advances. Nat Rev Clin Oncol 2014; 11:460. PubMed
  6. CantùG, Bimbi G, Miceli R, et al. Lymph node metastases in malignant tumors of the paranasal sinuses: prognostic value and treatment. Arch Otolaryngol Head Neck Surg 2008; 134: 170. PubMed
  7. Das S, Kirsch CF. Imaging of lumps and bumps in the nose: a review of sinonasal tumours. Cancer Imaging 2005; 5: 167. PubMed
  8. Bonner JA, Harari PM, Giralt J et al. Radiotherapy plus cetuximab for squamous-cell carcinoma of the head and neck. New Engl J Med 2006;354:567-78 PubMed
Annonse
Annonse