Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

pasient, kvinne, syk.jpg

Vulvodyni

Ulike sykdommer

Kvinne

NHI.no

Vedvarende ubehag, smerter eller brenning i kvinnens ytre kjønnsorgan (vulva) der det ikke finnes tegn til annen sykdom eller årsak, kalles vulvodyni. 

Hva er vulvodyni?

Vi vet ikke sikkert hvor stor andel av kvinner som har disse plagene, mange oppsøker ikke lege eller får ingen diagnose. Internasjonale tall antyder at omkring 10 til 15 prosent av kvinner rammes i løpet av livet. Plagene kan oppstå i alle aldre.

Forekomst

Årsaken er ukjent, men synes å være sammensatt av ulike faktorer. Mulige årsaker som delvis er støttet av forskningsfunn er kronisk betennelsestilstand, genetiske faktorer, stram bekkenbunnsmuskulatur, stress, livsstilsfaktorer eller tidligere traumer. 

Årsaker

Noen beskriver brennende eller sviende smerter, andre stikkende smerter eller ubehag. Plagene kan være tilstede hele tiden, eller utløses av berøring, samleie, tampongbruk eller andre faktorer. Noen kjenner på ubehag i hele vulva, andre kan ha plager avgrenset til områder rundt skjedeåpningen, på klitoris eller ved urinrørsåpningen.

Hos mange er det få eller ingen tegn å finne, hos noen sees rødme ved bakre skjedeåpning eller unormal sterk hudfølsomhet i vulva ved berøringstest med en vattpinne.

Symptomer og tegn

I mange tilfeller er det ønskelig at gynekolog og hudlege samarbeider i utredningen og at et tverrfaglig team med også sykepleier, eventuelt fysioterapeut, sexolog, psykolog deltar i utredningen. Dessverre er det tverrfaglige tilbudet i Norge for vulvasykdommer begrenset, det finnes en tverrfaglig vulvapoliklinikk i Oslo og et vulva-team på St Olavs hospital i Trondheim. 

Det finnes ingen enkelt test som kan bekrefte diagnosen. Sammen med en grundig sykehistorie gjøres undersøkelser for å utelukke andre mulige sykdommer som infeksjon (seksuelt overførbare sykdommer, kroniske soppinfeksjoner, herpesinfeksjon med mer), hudsykdommer som eksem og lichen, nervesykdommer som avklemming av en nerverot, postherpetisk nevralgi eller kreftsykdom i underlivet. Bildeundersøkelser kan være aktuelt der det er mistanke om skader i skjelett eller nervesystem etter ulykke eller operasjon.

Diagnostikk

Først og fremst er grundig informasjon til kvinnen og eventuell partner viktig, å avklare at dette ikke er en smittsom sykdom, at faren for kreft ikke er økt og at det ikke er snakk om en psykisk lidelse.

Behandling med mensendieck- og kognitiv fysioterapi og avspenningsøvelser er gjerne første ledd i behandlingen. Fokus på å bryte en ond sirkel av samleiesmerter og frykt for smerte kan være nyttig. Stressmestringsprogrammer og/eller samtaler med sexolog er andre mulige tiltak. Kvinnen rådes til å unngå smertefull sex.

Legemiddelbehandling med en bedøvende salve eller gel (lidocain) på området med smerter/ubehag kan forsøkes. Mange har problemer med å berøre egen vulva. For å fjerne eller redusere en eventuell berøringsangst kan lokalbedøvende middel være hjelpsomt.

Behandling med en type antidepressiva brukt først og fremst ved smerter, amitriptylin, eller epilepsimedisin i form av blant annet gabapentin, kan ha effekt på smertene hos noen. Dersom plagene først og fremst består av kløe, kan allergimedisin (hydroksyzin) forsøkes. Kvinner etter overgangsalderen/i menopause og med symptomer på østrogenmangel, kan ha hjelp av lokal hormonkrem eller hormontabletter.

Kirurgi med fjerning av et område bak skjedeåpningen kan i sjeldne tilfeller være aktuelt som siste utvei og er vist å ha god effekt i noen utvalgte tilfeller. Dette er en type kirurgi som per i dag ikke gjennomføres i Norge.

Behandling

Forløpet varierer og kan ofte være langvarig. Hos en del kan plagene spontant forsvinne. Følgeproblemer som 

 og problemer med å gjennomføre samleie er ikke uvanlig. Generelt gjelder at utsiktene synes bedre hos kvinner som tidlig kommer i gang med behandling.

Forløp og prognose

, nettside med informasjon for både pasienter og helsepersonell

Vil du vite mer?

--&gt; https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/

Dyrkorn OA, Helgesen AL, Teigen PK et al. Kroniske smertetilstander i vulva. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi (2021). ePub. ISBN 978-82-692382-1-1. Siden besøkt 09.12.2022 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35411963[uid]

van der Meijden WI, Boffa MJ, Ter Harmsel B et al. 2021 European guideline for the management of vulval conditions. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2022 Jul;36(7):952-972. Epub 2022 Apr 12. PMID: 35411963 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27548558[uid]

American College of Obstetricians and Gynecologists’ Committee on Gynecologic Practice; American Society for Colposcopy and Cervical Pathology (ASCCP). Committee Opinion No 673: Persistent Vulvar Pain. Obstet Gynecol 2016; 128: e78-84. pmid:27548558 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25534342[uid]

Thøfner LB, Kristensen E, Petersen CD. Vulvodyni. Ugeskr Læger 2014; 176: v05140310. pmid:25534342 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24833921[uid]

Sadownik LA. Etiology, diagnosis, and clinical management of vulvodynia. Int J Womans Health 2014; 6: 437-49. pmid:24833921 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29569822[uid]

Miranda Varella Pereira G, Soriano Marcolino M, Silveira Nogueira Reis Z, Vale de Castro Monteiro M. A systematic review of drug treatment of vulvodynia: evidence of a strong placebo effect. BJOG 2018; 125: 1216-1224. pmid:29569822 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22457438[uid]

Nunns D, Murphy R. Assessment and management of vulval pain. BMJ 2014; 344: e1723. pmid:22457438 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32818475[uid]

Morin M, Dumoulin C, Bergeron S, et al. Multimodal physical therapy versus topical lidocaine for provoked vestibulodynia: a prospective, multicenter, randomized trial. Am J Obstet Gynecol. 2020. PMID: 32818475 