Atelektase
Atelektase er sammenfall av deler av en lunge, noe som medfører tap av lungevolum, og det blir tyngre å puste. Underliggende årsaker kan være lungebetennelse, pleuritt, lungekreft.
Sist oppdatert:
19. mai 2023
Hva er atelektase?
Atelektase betyr tap av lungevolum som følge av at en del av lungen er sammenfalt/sammenklappet og dermed lufttom. Dette omfatter vanligvis bare en liten del av en lunge, mens de øvrige deler av lungene kan fungere normalt.
Atelektase kan oppstå raskt og gir da besværlige symptomer, mens atelektase som utvikler seg langsomt, gir få eller ingen symptomer
Animasjon av fortetning i lunge, atelektaseÅrsak
Medfødt atelektase
Ufullstendig utfolding av større eller mindre lungeavsnitt ved fødselen kan ses spesielt ved umodne lunger hos for tidlig fødte barn. Inhalasjon av slim eller fostervann til luftveiene kan også medføre atelektase.
Atelektase oppstått senere i livet
Kan skyldes sammenpressing av lungevev eller passasjehinder i luftveiene. Den vanligste årsaken er at atelektaser oppstår på grunn av økt slimdannelse i bronkiene. Dette forekommer først og fremst etter operasjoner og narkose, ved lungebetennelser og bronkitter. Slimet legger seg foran åpningen til en av de små luftrørsgrenene. Når luftrøret blir tett, vil denne delen av lungen klappe sammen.
Lungene kan også klappe sammen dersom det dannes væske mellom lungehinnene - noe som oftest skjer ved lungebetennelser (pleuritt). Lungekreft kan også være en årsak, men dette vil være avklart allerede etter at det første røntgenbildet er tatt.
Atelektase er vanlig etter operasjoner. Under narkoser mister vi hosterefleksen og flimmerhårene lammes. På den måten har det lett for å danne seg slim i luftrørene. Under narkose puster vi også mer overfladisk. Til sammen fører dette til at atelektaser lett kan oppstå.
Diagnosen
Lunger med atelektaseTypiske plager er tungpusthet og hoste. Når dette opptrer like etter eller under en lungebetennelse, eller i forbindelse med operasjoner, vil man ofte få mistanke om tilstanden. Men sikker diagnose stilles først ved røntgenundersøkelse av lungene.
Ved røntgen av lunger er de typiske forandringene at atelektasen viser seg som en liten kileformet ensartet skygge på røntgenbildet
Bronkoskopi er en undersøkelse der legen kan se ned i luftveiene ved hjelp av et skop med lyskilde. Undersøkelsen er som regel aktuell ved større atelektaser for å påvise utløsende årsaker, og for å rense for slim eller andre faktorer som stenger luftveiene. Ved små atelektaser er dette unødvendig.
Behandling
Små atelektaser forsvinner som regel av seg selv. Noen ganger kan det være nødvendig med hjelp fra fysioterapeut for å lære hosteteknikk, samt at fysioterapeuten kan anvende ulike teknikker for å få opp slim.
Eventuell videre behandling avhenger av underliggende årsak. Ved lungebetennelse behandles med antibiotika. Dersom man ikke lykkes med behandling på denne måten, vil det være aktuelt med innleggelse i sykehus.
Prognose
Det store flertall atelektaser blir bra uten behandling, og de fleste blir friske innen 1-3 måneder.
I sjeldnere tilfeller lykkes det ikke å fjerne atelektasen. Dette vil på sikt føre til at lungefunksjonen ikke normaliserer seg fordi et lite (eller større) område av lungen ikke fungerer normalt. En kronisk atelektase vil også føre til at det lettere oppstår lungebetennelser i dette området.
Utover dette regnes ikke atelektase som noen farlig tilstand.
Vil du vite mer?
- Atelektase - for helsepersonell
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Atelektase . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Madappa T. Atelectasis, treatment & management. Medscape, last updated Nov 28, 2017. emedicine.medscape.com
- Thurlbeck WM, Müller NL. Emphysema: definition, imaging, and quantification. AJR Am J Roentgenol 1994; 163: 1017. pmid:7976869 PubMed
- Marini JJ. Acute Lobar Atelectasis. Chest. 2019;155(5):1049-1058. PubMed
- Strickland SL, Rubin BK, Drescher GS, et al. AARC clinical practice guideline: effectiveness of nonpharmacologic airway clearance therapies in hospitalized patients. Respir Care. 2013;58(12):2187-2193. PubMed