Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Albuesmerter

Gipsbehandling, mulige komplikasjoner

Gipsbehandling - stell av gipsen

Brudd, generelt

Vil du vite mer

Albue ute av ledd

Beinbrudd

Muskel/skjelett

NHI.no

Humerus og ulna

Selv om albuen er et av de mest stabile ledd i kroppen, er beinbrudd i albuen og/eller at albueleddet kommer ut av stilling, ikke uvanlig. Albuen er et hengselledd og utgjøres av tre bein: Overarmsbeinet (humerus) og de to underarmsbeina spolebeinet (radius) og albuebeinet (ulna). Leddet holdes sammen av en leddkapsel som består av leddbånd og muskler.

Leddet kan komme ut av stilling (lukseres) ved at bein forskyves bakover (ulna), til en av sidene eller ved beinbrudd. Dersom det ikke er beinbrudd, kalles leddglidningen enkel. Dersom det også er beinbrudd, kalles leddglidningen komplisert. Brudd i albuen kan oppstå flere steder. De vanligste bruddtypene er:

 (distale humerusbrudd) - det finnes en rekke ulike typer

Større nerver og blodårer ligger tett inntil albueleddet. Ved bruddskader kan de skarpe bruddendene skjære seg inn i en nerve eller blodåre, noe som kan komplisere tilstanden alvorlig.

Albuen

Vanligvis oppstår et albuebrudd etter et fall, for eksempel ved uhell eller idrettsskade, ved kjøretøyulykker. Beinskjørhet hos en eldre person kan være medvirkende. De fleste skader skyldes fall på utstrakt arm, man forsøker å ta seg for i skadeøyeblikket.

Skademekanismer

Det oppstår umiddelbart smerte, hevelse, eventuelt feilstilling. Vedkommende klarer ikke å bevege armen i albuen. Ved undersøkelse kan legen kjenne "knitring" fra beinpipene som gnisser mot hverandre ved beinbrudd. Dersom albuen er ute av ledd, vil legen registrere fjærende motstand ved bevegelser i albuen.

Legen må vurdere om det foreligger tegn til nerveskader (nervus medianus eller nervus ulnaris) eller karskade (arteria brachialis). Skade på nervus ulnaris gir nedsatt følesans på yttersiden av ringfingeren og hele lillefingeren, og evnen til å sprike eller samle fingrene er hemmet. Skade på nervus medianus gir nedsatt følesans i tommelfinger, pekefinger, langfinger og innsiden av ringfingeren, og tommelens evne til å klemme mot de andre fingrene er sterkt svekket. Skader på nervus radialis gjør at du ikke kan strekke håndleddet bakover.

Legen må også forsikre seg om at det ikke er skader i håndleddet eller i skulderleddet.

Røntgenundersøkelse fastslår diagnosen. Røntgenlegen gransker bildene nøye for å fastslå hvilken type brudd som foreligger. Bruddtypen er avgjørende for hvilken behandling som skal gis.

Diagnosen

Albueledd sett fra siden

I de aller fleste tilfeller innebærer det at albuebeinet er skjøvet bakover og "stikker ut" på baksiden. Ofte foreligger det samtidig beinbrudd.

Albuen ute av ledd

Dersom det ikke er noe brudd når albuen er ute av ledd, består behandlingen i å få leddet på plass og immobilisere leddet for en periode (konservativ behandling). Hvis det foruten at albuen er ute av ledd, også foreligger beinbrudd, kan operasjon komme på tale.

Det er viktig å få satt leddet raskt på plass for å unngå skader på annet vev i albuen og underarmen. Du vil enten få lokalbedøvelse, eller du får en kortvarig narkose for å unngå smerter når legen setter leddet på plass. Legen kontrollerer at leddet er stabilt i alle retninger når leddet er i normal posisjon.

Det legges på en gipsskinne (gipslaske) på yttersiden av armen fra øverst på overarmen til håndleddet. Denne går du med vanligvis i 1-2 uker. Etter fjerning av 

 skal du begynne å bevege i albuen og gradvis øke bevegelsesutslagene, men ikke bøye eller tøye utover smertegrensen. På sykehuset/legevakten vil du få beskjed om når du skal komme tilbake til kontroll.

Ved brudd kan det bli nødvendig å operere for å sette sammen bruddet. Bruddet kan så festes med pinner, skruer eller skinner.

Behandling av albuen ute av ledd

Stivhet i albuen forekommer ved for lang immobiliseringstid, det er derfor viktig at du tidlig (etter at gipsen er fjernet) kommer i gang med bevegelsestrening.

Forkalkninger kan oppstå hos noen få voksne. Skader på nerve eller blodåre oppstår hos 10-20 prosent, oftest av ulnarisnerven.

Dersom det går lang tid før leddet blir satt på plass, kan det utvikle seg såkalt 

. Kraftig hevelse i armen gjør at det blir trykk på nerver og blodårer. I verste fall kan det stenge av blodtilførselen til blant annet muskler og sener, med den følge at dette vevet dør og blir erstattet på sikt med mye svakere vev.

Komplikasjoner

Tidlig og riktig behandling er avgjørende for prognosen. Halvparten av pasienter som får albuen ute av ledd, oppnår full tilheling med normal bevegelighet. Ca. 1/3 av pasientene får en mindre nedsettelse av bevegeligheten i albuen, vanligvis mindre enn 10 grader. De øvrige 10-15 prosent får større tap av bevegelighet.

Prognose

Albuebrudd

Goldflam K. Evaluation and treatment of the elbow and forearm injuries in the emergency department. Emerg Med Clin North Am. 2015 May. 33 (2):409-21. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/824654-overview

Nishijima DK. Elbow fracture. Medscape, last updated Jan 22, 2016. 

Appelboam A, Reuben AD, Benger JR, et al. Elbow extension test to rule out elbow fracture: multicentre, prospective validation and observational study of diagnostic accuracy in adults and children. BMJ 2008; 337: a2428. 

Darracq MA, Vinson DR, Panacek EA. Preservation of active range of motion after acute elbow trauma predicts absence of elbow fracture. Am J Emer Med 2008; 26: 779-82. 

Lønne G, Nerhus TK. Metodebok i Skadebehandling, 4. utg. Legeforlaget AS, Norge, 2006. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Am Acad Orthop Surg [ta]+AND+23[vol]+AND+297[page]

Wyrick JD, Dailey SK, Gunzenhaeuser JM, Casstevens EC, Management of complex elbow dislocations: a mechanistic approach.. J Am Acad Orthop Surg 2015;23: 297-306. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Orthop Clin North Am [ta]+AND+45[vol]+AND+327[page]

Little KJ. Elbow fractures and dislocations. Orthop Clin North Am 2014;45: 327-40. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Orthop Traumatol Surg Res [ta]+AND+100[vol]+AND+55[page]

Bégué T. Articular fractures of the distal humerus. Orthop Traumatol Surg Res 2014;100: S55-63. 