Brudd i skaftet på overarmsbeinet

Om overarmsbeinet

Ulike brudd i overarmsbeinet

Overarmsbeinet (humerus) er det nest lengste beinet i kroppen (etter lårbeinet) og er et typisk rørbein. Overarmsbeinets øvre del kalles hodet og den lange, midtre delen kalles skaftet. Brudd i skaftet på overarmsbeinet (se tegning) er relativt vanlig og inndeles i tre typer; tverrgående, skråe eller spiralformede.

Skademekanismer

Brudd i skaftet på overarmsbeinet

Disse bruddene skyldes vanligvis direkte traumer mot armen eller skulderen, eller langsgående belastning gjennom albuen, f.eks. ved fall på strak arm. Du merker bruddet ved at det oppstår smerter og vanskeligheter med å bevege armen.

Noen ganger kan det oppstå skader på blodkar og nerver som går ut i armen. Symptomene på dette kan være at underarmen blir blek og kald, og at du mister følelsen i fingrene.

Diagnosen

For å fastslå diagnosen er det nødvendig med røntgenunderøkelse av overarmsbeinet og albuen. Røntgenbildene viser om det er brudd eller ikke, og nøyaktig hvor et eventuelt brudd er.

Behandling

De aller fleste brudd i skaftet på overarmsbeinet kan behandles med såkalt ortose etter at du de første dagene har brukt en armslynge i påvente av at den verste hevelsen går tilbake. En ortose er en støtteskinne som sørger for at beinet blir liggende i ro slik at det gror godt.

Som regel blir du innkalt til kontroll etter ca 2 og 6 uker for å se at bruddet gror fint. I denne perioden skal du unngå store belastninger på armen. Det er imidlertid viktig at du er flink til å bevege håndledd og fingre for å unngå at leddene stivner og muskulaturen svekkes.

En sjelden gang vil det være nødvendig å operere disse bruddene for å forhindre at du får plager i ettertid. Operasjonen går ut på at de to beinbitene som har brukket, skrues sammen.

Komplikasjoner og prognose

Prognosen er vanligvis god. De aller fleste brudd gror riktig sammen, og selv med en viss vinkling i bruddet, blir funksjonen god.

Dersom nerver eller blodkar ble skadet i bruddøyeblikket, kan du bli plaget med muskelsvakhet, nummenhet og redusert følelse i underam, hånd og fingre. Som regel blir slike plager gradvis bedre gjennom de første par årene.