Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

injection

Kortison

NSAIDs

Vil du vite mer

Kortisonsprøyte, muskelskjelett

Legemiddel

Muskel/skjelett

NHI.no

Hvis du har smerter i bevegelsesapparatet, som er lokalisert til ett avgrenset område, for eksempel et ledd eller et triggerpunkt i en bestemt muskel,  kan legen din foreslå å sprøyte (injisere) medisin direkte inn i smertepunktet. Slike sprøyter (injeksjoner) består vanligvis av et bedøvelsesmiddel (Xylocain), som gir umiddelbar smertelindring, pluss et kortikosteroid. Steroidet reduserer betennelsen og kan ofte gi smertelindring i mange uker eller endog måneder.

Kortisonsprøyte er sjelden førstevalg ved betennelser i bevegeapparatet. Ofte prøver legen betennelsedempende tabletter (

 - ikke-kortisonholdige betennelsesdempende middel) med eventuelt fysioterapi først.

 (tendinopatier/tendinose). Sener er tykke bindevevsstrenger som fester muskelen til beinet. Senebetennelse er en betennelse eller irritasjon i en sene og skyldes som regel overbelastning. De hyppigste lokalisasjonene er skuldrene, håndleddene, hælene og albuene. Sammen med slimposebetennelse er nok dette den hyppigste indikasjonen for kortisoninjeksjoner. Forskning viser til dels raskere effekt enn annen behandling de første ukene, men på lengre sikt (etter 1 år) er ikke kortisoninjeksjonene vist å være bedre behandling enn alternativene eller ingen behandling. Noen ganger kan langtidsresultatene faktisk være noe dårligere, som for eksempel ved irritasjon av senefestene på albuen (

 (bursitt). Bursae er væskefylte "støtputer" lokalisert rundt om i kroppen. Deres funksjon er å smøre steder der sener eller muskler passerer over benete fremspring. Betennelse i en slimpose kalles bursitt. Slike betennelser forekommer oftest i skuldrene, knærne, albuene og hoftene. Dette er en hyppig indikasjon for kortisoninjeksjon. Satt riktig gir sprøyten ofte en god tidlig effekt, men sett i et lengre perspektiv er heller ikke denne behandlingen bedre enn alternativene.

. Denne formen for leddsykdom rammer oftest leddene i hoftene, knærne, hendene, nakken og nedre del av ryggen. Selv om det er god dokumentasjon på effekt, er man ofte tilbakeholden med kortisonbehandling siden det dreier seg om en permanent tilstand.

 (artritt). Er en betennelsessykdom som skyldes at kroppens immunsystem ved en feil angriper kroppens eget vev. Leddgikt kan foruten ledd, også angripe andre organer i kroppen. Skjevstillinger i leddene er vanlige. Enkeltdoser med kortison kan i noen tilfeller være aktuelt ved svære plager, men andre typer medisiner er i dag grunnbehandlingen.

. Gjentatte belastninger på en bestemt muskel kan føre til utvikling av triggerpunkter - harde, smertefulle knuter i muskulaturen. Vanlige lokalisasjoner er nakken, skuldrene og hoften. Nye europeiske retningslinjer anbefaler ikke kortisoninjeksjoner ved slike plager.

Mulige indikasjoner

Vanligvis er det ikke påkrevd med noen spesielle forberedelser. Bruker du blodfortynnende medisin, kan det være at legen ber deg stanse med den behandlingen i noen få dager for å redusere sjansen for at sprøytesettingen skal gi blødning.

Forberedelser

Det er helt avgjørende for resultatet at sprøyten blir satt på riktig sted. 

Det kan være vanskelig, og det vil i en del tilfeller kreve at legen har spesialutdannelse i å sette slike sprøyter.

Det er mange ulike strukturer rundt et ledd som kan gi smerter. Er det en seneskade? En delvis overrevet sene? En senebetennelse? En betent bursa? Skadet brusk i forbindelse med leddbetennelse? Hvert av disse problemene krever at medisinen settes på et bestemt sted. Mange kortisonsprøyter blir nok satt feil.

Bedøvelsesmidlet som inngår i kortisonsprøyten, tjener to formål. Foruten å gjøre selve sprøytesettingen mindre smertefull, kan bedøvelsen hjelpe til å bekrefte at nålen er på riktig sted. Umiddelbar smertelindring tyder på at nålen står på riktig sted. Nettopp av denne grunn velger noen leger å sette en prøveinjeksjon med kun bedøvelsesmiddel først, for å sikre seg at sprøytespissen står riktig i vevet.

Ved triggerpunkt-injeksjoner har ulike stoffer vært forsøkt, inklusive bedøvelsesmiddel, kortikosteroider og andre betennelsesdempende midler. I noen tilfeller oppstår smertelindring ganske enkelt som et resultat av at man fysisk pirker borti triggerpunktet med nålen - selv når ingen medisin sprøytes inn.

Sprøyten settes vanligvis på legekontoret. Avhengig av lokalisasjonen av smerten din, kan du bli bedt om å ligge ned eller sitte på en måte som gjør at omgivende muskler er mest mulig avslappede, eller at sener/muskler/ledd er i en slik posisjon at det øker muligheten for riktig sprøytesetting.

Selv om det er bedøvelsesmiddel i sprøyten, kan injeksjonen i seg selv være ubehagelig.

Injeksjonen

Virkningen av bedøvelsesmidlet opphører i løpet av noen få timer, og kortikosteroidet trenger vanligvis et par dager før det begynner å virke. I mellomtiden kan sprøytestedet være litt sårt og hovent. En ispakning mot sprøytestedet kan lindre ubehaget. Dog, hvis symptomene varer lengre eller begynner senere enn 48 timer etter injeksjonen, eller de er forbundet med feber eller frysninger, kan det ha oppstått en infeksjon. En leddinfeksjon er en alvorlig tilstand og kan kreve at leddet må tømmes for puss. Dette er en sjelden komplikasjon.

Injeksjoner inn i ledd eller triggerpunkter kan gi smertelindring i flere måneder. Ofte kan en slik smertefri periode være en anledning til å gjøre fremskritt med fysioterapi og oppnåelse av rehabiliteringsmål. Men selv om smerten er borte, er det viktig at du følger legens anvisninger, slik at området tilheles best mulig.

Kortisonsprøyter ved senebetennelser må ofte gjentas med 1-2 ukers mellomrom og har vanligvis en god effekt de første ukene. Effekten på lengre sikt er ikke bedre enn annen behandling. Siden kortison har en del uønskede effekter, har dette gjort at mange leger er mer tilbakeholden med slik behandling enn før. Temaet er imidlertid omstridt blant forskere og leger.

Virkning

Komplikasjoner til kortisonsprøyter er sjeldne, men de kan være alvorlige. Dersom injeksjonen bringer med seg bakterier inn i et ledd, kan det føre til en bakteriebetennelse. Da er rask behandling nødvendig for å unngå varig skade av leddet. Tegn på infeksjon er:

Injeksjonsstedet blir rødt, hovent, ømt og varmt

Det kan suges ut verk fra injeksjonsstedet

Dersom kortison ved en feil injiseres direkte inn i en sene eller nerve, kan disse strukturene skades. Derfor er det viktig at legen er utdannet til å sette slike sprøyter, så de settes riktig.

Vi er vant til å tenke at kortikosteroider er skumle saker (se eget dokument om 

). Og det er riktig, de kan gi en lang rekke til dels alvorlige bivirkninger. Men det gjelder i særlig grad kortison tatt som piller, i høye doser og tatt over lang tid. En kortisonsprøyte inneholder en svært begrenset mengde kortison, og kortisonet virker først og fremst på det stedet det injiseres. Likevel, for å være på den sikre siden, så begrenser legen antallet kortisoninjeksjoner du kan få over en gitt periode. Ekspertene er riktignok uenige om hva grensene bør være. Noen sier max fire injeksjoner i løpet av hele livet i et ledd med artrose. Andre leger kan være villige til å sette en injeksjon per måned i et ledd som er alvorlig angrepet av leddgikt.

Kortisonsprøyte mot muskel- og skjelett inflammasjon

Vil du vite mer