Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Skuldersmerter

Skulderleddsslitasje, skulderartrose

Skulder og overarm

Muskel/skjelett

NHI.no

Slitasje av leddbrusken i skulderleddet, skulderartrose, kan være primær uten noen kjent underliggende årsak, eller den kan være sekundær til en annen tilstand. Tilstanden kan lett overses og medføre forlenget utrednings- og behandlingsforløp.

Det er ingen hyppig tilstand. Forekomsten øker med alderen, og tilstanden er vanligere blant kvinner enn hos menn. Årlig gjøres det ca. 1000 førstegangsinnsettelser av skulderproteser, kunstige skulderledd, i Norge.

Hva er skulderleddsslitasje?

Årsaken til primær skulderartrose er ukjent. I mange tilfeller tilskrives artrosen en tidligere skade, selv om skaden skjedde for mange år siden. Slike sekundære årsaker kan være 

 (avaskulær nekrose av caput humeri) eller 

følgetilstand etter beinbrudd i skulderregionen

Årsaker

Typisk for lidelsen er spontant oppstått og langsomt tiltakende smerte og stivhet i skulderleddet, nedsatt funksjonsnivå, knirking, eventuelt hevelse eller låsninger i leddet. Ved uttalt artrose vil det etter hvert komme  nattsmerter og hvilesmerter.

Smertene lokaliseres ofte fortil og dypt inne i skulderen og forverres ved bruk av armen. 

Ved betennelse i leddet, artritt - for eksempel ved leddgikt, kan det også være symptomer fra andre ledd og eventuelt påvirket allmenntilstand.

Diagnosen stilles på grunnlav av sykehistorien, funn ved legeundersøkelsen og røntgen av skulderen.

Ved legeundersøkelsen er det størst ømhet på utsiden av skulderen, men smerten kan kjennes over et større område. Karakteristisk for skulderartrose er smerte og knirking i leddet ved både passiv og aktiv rotasjon i skulderen med armen hengende ned. Særlig det å løfte armen ut til siden og utoverrotasjon av armen er innskrenket. Over tid vil de fleste bevegelser i skulderleddet bli nedsatt. Ved langvarig lidelse vil det være synlig muskelsvinn av skuldermuskulaturen.

Røntgen vil bekrefte at det foreligger slitasje, artrose, i skulderleddet. Noen ganger kan det være behov for å gjøre ultralyd, MR eller CT - særlig som ledd i forberedelsene til en operasjon.

Uten røntgen kan skulderartrose i mange tilfeller være vanskelig å skille fra "frossen skulder" (kapsulitt), men frossen skulder utvikler seg gjerne raskere, over kortere tid og pasienten er gjerne yngre enn de som får artrose.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å lindre symptomene og bedre funksjonen til skulderen.

Førstevalg er som regel ikke-kirurgiske tiltak med avlastning, milde smertestillende tabletter som paracetamol og/eller betennelsesdempende medisin (

), fysioterapi og forsøksvis kortisonsprøyte (den bør ikke gjentas mer enn to ganger). Hvis effekten av denne konservative behandlingen ikke er tilfredsstillende, vil det være aktuelt med henvisning til ortoped for vurdering av eventuell innsetting av kunstig skulderledd, 

Ved betennelse i leddet, artritt, kan ulike betennelsesdempende medisiner være aktuelle.

Fysioterapi med bevegelighets- og styrketrening kan ha effekt på muskulatur og leddbånd i den kroniske fasen. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for langvarig effekt av fysioterapi, men trening kan lette overgangen til opptrening etter innsetting av skulderprotese.

Det er indikasjon for innsetting av leddprotese når røntgen har vist at det foreligger artrose, og pasienten har daglige smerter og funksjonsinnskrenkning i et omfang som gjør at pasienten ønsker kirurgi. Høy alder er ingen kontraindikasjon for et slikt inngrep. Det kan innsettes en halvprotese eller helprotese. Ved innsetting av halvprotese skiftes kun leddhodet på overarmsbeinet ut med en metallprotese. Ved innsetting av helprotese utskiftes både leddhodet og leddskålen. Helprotese brukes i økende grad og gir bedre smertelindring enn halvprotese. 10 til 20 prosent av protesene må skiftes ut etter noen år.

Behandling

En skulderartrose tiltar over måneder og år. Uten kirurgi vil tilstanden over tid medføre økende plager og redusert livskvalitet. 

Andelen pasienter som hadde vedvarende postoperative smerter ett år etter innsatt skulderprotese, var i en dansk studie 22 prosent.

Prognose

Skulderartrose

--&gt; https://ugeskriftet.dk/files/scientific_article_files/2017-11/V03170196_0.pdf

Rosner Rasmussen SN, Vous Bonde H. Patienter med skulderartrose risikerer forlænget behandlingsforløb. Ugeskr Læger 2017;179:V03170196. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27416338[uid]

Macías-Hernández SI, Morones-Alba JD, Miranda-Duarte A et al. Glenohumeral osteoarthritis: overview, therapy, and rehabilitation. Disabil Rehabil 2017;39:1674-82. PMID: 27416338. 

--&gt; http://nrlweb.ihelse.net/

Nasjonal Kompetansetjeneste for Leddproteser og Hoftebrudd. Leddproteser. Årsrapport 2022. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=BMC Musculoskelet Disord [ta]+AND+15[vol]+AND+352[page]

Penning LIF, de Bie RA, Walenkamp GHIM. Subacromial triamcinolone acetonide, hyaluronic acid and saline injections for shoulder pain. An RCT investigating the effectiveness in the first days. BMC Musculoskelet Disord 2014;15:352. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Sports Med [ta]+AND+49[vol]+AND+1554[page]

Fransen M, McConnell S, Harmer AR et al. Exercise for osteoarthritis of the knee: a Cochrane systematic review. Br J Sports Med 2015;49: 1554-7. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Arthroscopy [ta]+AND+29[vol]+AND+1392[page]

Namdari S, Skelley N, Keener JD et al. What is the role of arthroscopic debridement for glenohumeral arthritis? Arthroscopy 2013;29:1392-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Aging Clin Exp Res [ta]+AND+28[vol]+AND+925[page]

Mangano T, Cerruti P, Repetto I et al. Reverse shoulder arthroplasty in older patients: is it worth it? Aging Clin Exp Res 2016;28:925-33. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5434601/

Sowa B, Thierjung H, Bülhoff M, et al. Functional results of hemi- and total shoulder arthroplasty according to diagnosis and patient age at surgery. Acta Orthop. 2017 Jun; 88(3): 310–314. 

Rasmussen JV. Outcome and risk of revision following shoulder replacement in patients with glenohumeral osteoarthritis. Acta Orthop 2014;85(suppl 355):1-23. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Shoulder Elbow Surg [ta]+AND+20[vol]+AND+557[page]

Farng E, Zingmond D, Krenek L et al. Factors predicting complication rates after primary shoulder arthroplasty. J Shoulder Elbow Surg 2011;20:557-63. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Acta Orthop [ta]+AND+86[vol]+AND+71[page]

Bjørnholdt KT, Brandsborg B, Søballe K et al. Persistent pain is common 1-2 years after shoulder replacement. Acta Orthop 2015;86:71-7. 