Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Skulderundersøkelse

Skulderprotese

Skulder og overarm

Muskel/skjelett

NHI.no

Skulderledd - skjelett

Skulderleddet består av en ganske grunn leddflate på yttersiden av skulderbladet (skapula) og leddhodet til overarmsbeinet (humerus). En sterk leddkapsel, leddbånd og sener/muskulatur holder leddet på plass.

Skulderartroplastikk er betegnelsen på en operasjon med innsetting av kunstig skulderledd (protese). Behandlingen kan anvendes hos pasienter med visse typer slitasjelidelser i skulderen og til pasienter med brudd i skulderen der overarmsbeinet er delt i flere biter som er vanskelige å få festet sammen.

Skulderartroplastikk foretas først og fremst for å minske pasientens smerter og i mindre grad for å bedre skulderbevegeligheten, men resultatet avhenger i vesentlig grad av pasientens alder, den generelle helsetilstanden og årsaken til innsettingen av protesen.

Inngrepet har vært utført siden ca. 1970. I Norge utføres vel 700 skulderartroplastikker årlig. Resultatene av operasjonene er blitt klart bedre de senere årene.

Hva er skulderartroplastikk?

Den viktigste indikasjonen for skulderartroplastikk er ved akutte brudd i skulderen der overarmsbeinet er splintret opp i flere deler - særlig hos eldre personer med skjør knokkel. Vanlig sammenskruing av beindelene (osteosyntese) er ofte vanskelig hos disse pasientene. Risikoen for tilheling i ugunstig stilling eller manglende tilheling av bruddet er stor. Ofte vil også blodforsyningen til leddhodet være skadet med risiko for senere sammenfall av leddhodet (avaskulær nekrose). Hos eldre pasienter med denne typen brudd anbefaler ekspertene innsetting av protese i overarmsbeinet mens de lar leddflaten på skulderbladet være urørt. Forutsetningen for inngrepet er at pasientens øvrige helsetilstand tillater det, og at pasienten kan delta i aktiv opptrening av skulderbevegelighet og styrke etter operasjonen.

I noen tilfeller vurderes protese hvis et brudd har tilhelet skjevt, eventuelt at det er oppstått sammenfall av leddhodet (caputnekrose), eller det er tilkommet betydelige slitasjeforandringer (artrose). Inngrep på denne indikasjonen kan være meget krevende og resultatet er ofte utilfredsstillende. Slike erfaringer taler derfor for å operere inn protese i akuttfasen av bruddet.

Leddgiktpasienter kan også ha nytte av skulderartroplastikk. 

Slitasjegikt er sjelden i skuldrene, men også dette er en aktuell indikasjon for innsetting av protese.

Indikasjoner

Det vanligste er å erstatte øvre del av overarmsbeinet med en protese og feste den med sement til gjenværende del av overarmsbeinet. Denne delen vil da ha et kunstig leddhode. Leddflaten på skulderbladet gjør man ingenting med. Det finnes forskjellige varianter av denne protesetypen. En slik operasjon utføres nesten alltid når bakgrunnen for innsetting av protese er et vanskelig brudd i overarmen.

Det er også mulig å sette inn en totalprotese der både leddhode-delen og leddflate-delen erstattes av kunstig materiale. Et problem med denne typen proteser er at skulderbladet er såpass tynt at det kan by på problemer å få festet den kunstige leddskålen.

Ulike protesetyper

Etter operasjonen må du ha armen i fatle noen uker. Dersom operasjonen også innebærer at man har måttet flytte på muskelfester, må du være forsiktig med å utføre belastende, aktive skulderbevegelser i 3-4 uker. Forøvrig skal du snarest begynne opptrening med aktive og passive bevegelsesøvelser og styrketrening av skulderen.

Etter operasjonen

Mange studier viser at resultatet av skulderartroplastikk er best hos yngre pasienter med god knokkelkvalitet, som akutt eller subakutt (i løpet av 2-3 uker) får innsatt en protese på grunn av overarmsbrudd. Hos disse pasientene kan man forvente en høy grad av smertefrihet og en rimelig god bevegelighet i skulderen der den kan heves over 90 grader.

Operasjon på gamle brudd, det vil si der det har gått mer enn 1-2 måneder siden bruddet, gir ofte et dårlig resultat. Derfor er man i dag ivrigere på å sette inn protese når bruddet er "ferskt".

Operasjon av pasienter med slitasjeforandringer viser i de fleste tilfeller tilfredsstillende resultater. Nærmere 95 prosent oppnår god eller utmerket smertekontroll, bedret skulderfunksjon, og det er høy grad av pasienttilfredshet.

Også leddgiktpasienter som opereres, kan forvente et tilfredsstillende resultat. I en studie fant man god smertekontroll syv år etter operasjonen hos 90 prosent av pasientene, og de hadde bra bevegelighet i skulderleddet.

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Selv om resultatet av operasjonen ofte er godt, er det ikke alltid lett å vite hva som er den beste løsningen eller protesetypen. Fortsatt er det en del eksperimentering for å finne frem til bedre metoder slik at enda flere kan bli hjulpet med operasjon.

Et felt som fortsatt er i utvikling

Skulderartroplastikk - for helsepersonell

Vil du vite mer?

Skulderartroplastikk

Jørgensen PG, Belling Sørensen AK, Schwarz Lausten G. Skulderartroplastik. Ugeskr Læger 2006; 168: 1841-4. 

Neer CS. Displaced proximal humeral fractures. J Bone Joint Surg 1970; 52-A: 1090-103. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Instr Course Lect[ta]+AND+64[vol]+AND+203[page]

Neviaser RJ, Resch H, Neviaser AS, Crosby LA. Proximal humeral fractures: pin, plate, or replace.. Instr Course Lect. 2015;64: 203-14. 

van den Bekerom MP, Geervliet PC, Somford MP, van den Borne MP, Boer R. Total shoulder arthroplasty versus hemiarthroplasty for glenohumeral arthritis: A systematic review of the literature at long-term follow-up. Int J Shoulder Surg. 2013 Jul. 7(3):110-5. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Shoulder Elbow Surg [ta]+AND+28[vol]+AND+765[page]

Torchia MT, Austin DC, Cozzolino N, Jacobowitz L, Bell JE. Acute versus delayed reverse total shoulder arthroplasty for the treatment of proximal humeral fractures in the elderly population: a systematic review and meta-analysis. J Shoulder Elbow Surg 2019;28: 765-773. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Instr Course Lect[ta]+AND+64[vol]+AND+193[page]

Pinkas D, Wiater JM, Spencer EE Jr, Edwards TB, Uribe JW, Declercq G, Murthi AM, Hertel R. Shoulder prosthetic arthroplasty options in 2014: what to do and when to do it.. Instr Course Lect. 2015;64: 193-202. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int J Shoulder Surg[ta]+AND+97[vol]+AND+251[page]

Samitier G, Alentorn-Geli E, Torrens C, Wright TW. Reverse shoulder arthroplasty. Part 1: Systematic review of clinical and functional outcomes.. Int J Shoulder Surg. 2015;97: 251-9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int J Shoulder Surg[ta]+AND+9[vol]+AND+60[page]

Alentorn-Geli E, Samitier G, Torrens C, Wright TW. Reverse shoulder arthroplasty. Part 2: Systematic review of reoperations, revisions, problems, and complications.. Int J Shoulder Surg. 2015;9: 60-7. 

Garrigues GE, Johnston PS, Pepe MD, Tucker BS, Ramsey ML, Austin LS. Hemiarthroplasty versus reverse total shoulder arthroplasty for acute proximal humerus fractures in elderly patients. Orthopedics. 2012 May. 35(5):e703-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Bone Joint Surg Am[ta]+AND+93[vol]+AND+885[page]

Denard PJ, Wirth MA, Orfaly RM. Management of glenohumeral arthritis in the young adult.. J Bone Joint Surg Am. 2011;93: 885-92. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int J Shoulder Surg[ta]+AND+10[vol]+AND+28[page]

Barlow JD, Abboud J. Surgical options for the young patient with glenohumeral arthritis.. Int J Shoulder Surg. 2015;10: 28-36. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Am Acad Orthop Surg [ta]+AND+23[vol]+AND+317[page]

Pinkas D, Wiater B, Wiater JM. The glenoid component in anatomic shoulder arthroplasty. J Am Acad Orthop Surg 2015;23: 317-26. 

Innsetting av kunstig skulderledd