Elastografi

Hva er elastografi?

Dette er en teknikk som registrerer tetthet i vev. Elastografi kan gjøres i kombinasjon med enten MR eller ultralyd.

Ved ultralydbasert teknikk plasseres en liten pulsgenerator på hudoverflaten mellom ribbeina ved høyre leverlapp. Man sender så inn en mekanisk pulsbølge i vevet, og maskinen måler hastigheten av bølgens utbredelse ved hjelp av dopplerteknikk. Pulsbølgen beveger seg fortere i stivt vev enn i elastisk vev, og hastigheten korrelerer derfor med stivhetsnivået som igjen korrelerer med fibrosegrad. Resultatet angis i kilopascal (kPa).

Alternativt benyttes mekaniske bølger fra MR-maskin. Undersøkelsen gjøres ved at man synkroniserer MR sekvenser som registrer bevegelse. Bevegelsen i vevet skapes av lydbølger i frekvensområdet mellom 100 og 1000 Hz. Lydbølgene genereres for eksempel av et ultralydapparat.

Vev av ulik tetthet vil respondere ulikt når lydbølger med forskjellige frekvenser treffer vevet. Dette prinsippet benyttes til å si noe om hvor tett vevet er. Kreftvev og vev ved enkelte sykdommer består av vev med større tetthet enn normalt, og det kan på denne måten påvises. Ut fra disse målingene kan datamaskiner angi hvor mye tettere et vev er i forhold til omliggende strukturer. Kreftvev er som regel mye tettere enn annet vev i den strukturen som er angrepet av kreft.

Undersøkelsen kan sammenlignes med palpasjon, den delen av legeundersøkelsen der legen kjenner og klemmer på pasientens kropp, men elastografi er langt mer følsom til å fange opp sykelige forandringer. Legen bruker palpasjon til å bedømme vevetes beskaffenhet, f.eks. når legen legger hånden på magen, halsen eller kjenner med en finger i endetarmen. Man kjenner etter harde strukturer som kan indikere underliggende sykdom. Brystkreft er et eksempel hvor dagens undersøkelse - mammografi - gir mistanke om kreft i lang flere tilfeller enn hva som er realiteten (mange falske positive).

Mayoklinikken demonstrerer på denne nettsiden prinsippene ved undersøkelsesmetoden og har også forklarende illustrasjoner.

Elastografi er tatt i bruk ved noen sykehus i Norge.

Hva er fordelene med elastografi?

Elastografi synes å være ikke bare en mye mer skånsom, men også en langt mer presis metode enn de undersøkelsene som benyttes i dag. En ondartet svulst i brystvev er 10-100 ganger tettere enn normalt. Dette er mer kompakt enn forandringer som ikke er ondartede¹. Undersøkelsen kan også være nyttig til granskning av muskelvev, da undersøkelsen er i stand til å skille mellom muskelvev fra en spent muskel sammenlignet med en muskel i hvile.

Forskerne jobber fortsatt med å kartlegge tetthet av normalt vev. Vi har nok bare så vidt begynt å se potensialet i denne undersøkelsen, og det er trolig at dette vil inngå i større grad i fremtidens diagnostikk²

Anvendelse

• Vurdere leverfibrose, særlig ved kronisk hepatitt C og biliær cirrhose
• Skille mellom ondartede og godartede svulster - særlig i brystene
• Påvise tidlige skader på muskler og sener
• Kan bidra til å finne det beste biopsi-stedet slik at risikoen for negative biopsier (inneholder ikke det vevet som man vil undersøke) blir lavere