NHI.no
Annonse
Informasjon

Temporalisbiopsi - prøve av tinningarterien

I tinningen på hver side finnes en pulsåre, arteria temporalis. Denne arterien kan noen ganger bli betent - inflammert (arteritis temporalis). Diagnosen bekreftes ved at en bit av arterien fjernes for mikroskopi.

Sist oppdatert:

17. sep. 2020

Hva er prøve av tinningarterien?

I tinningen på hver side finnes en pulsåre, arteria temporalis. Denne arterien kan noen ganger bli betent (betegnes vaskulitt), noe som kan skje ved sykdommen arteritis temporalis. Sykdommen er karakterisert ved hodepine, synsforstyrrelser og tyggesmerter. Temporalisarteritt er en tilstand som kan gi varige synsskader, tilstanden krever derfor rask undersøkelse og tidlig behandling.

Annonse


Forandringene i tinningarteriene er ofte spredt utover med normale avsnitt i mellom. Det er derfor nødvendig at biopsien omfatter et lengre stykke av arterien (1-2 cm) for å øke sjansen for å treffe et område som er betent. Ved å ta ut en bit av tinningarterien (en biopsi) og se på den i mikroskop, kan laboratorielegen eventuelt påvise betennelsesforandringer i åreveggen. Diagnosen anses da som bekreftet.

Indikasjon

Ved mistanke om arteritis temporalis (kalles også kjempecellearteritt) er det aktuelt å ta ut en prøve av arterien til mikroskopisk undersøkelse. Det anses ikke som nødvendig å ta en slik prøve dersom man antar at det er den beslektede tilstanden polymyalgia revmatika som foreligger.

Legen vil unngå å ta prøve fra tinningarteriene på begge sider i samme seanse, da det kan skade blodforsyningen til hodebunnen.

Inngrepet

Inngrepet foregår i lokalbedøvelse, og du behøver ingen innleggelse i sykehus. Varigheten av inngrepet anslås til ca. 15 minutter.

Kirurgen velger den arterien som virker mest betent. Dersom det ikke foreligger synlige betennelsesforandringer, velges den arterien som er lettest å kjenne, eventuelt å se. Noen ganger brukes ultralyd av tinningarterien for å finne det best egnede stedet å ta prøven.

Det valgte biopsistedet barberes for hår - litt tinninghår må fjernes - og arterien markeres med en vertikal tusjstrek. Lokalbedøvelse settes. Kirurgen lager et kutt på ca. 2 cm, fripreparerer arterien og setter klemme på nedre og øvre del av den biten som skal fjernes. Etter at 1-2 cm av arterien er fjernet, bindes over begge de frie endene av arterien slik at den ikke blør når klemmene fjernes. Såret lukkes.

Den avskårne arteriebiten plasseres i en liten transportbeholder med formalin og sendes til sykehuset for mikroskopisk undersøkelse.

Etterkontroll

Det er vanlig å gi en kontrolltime til en uke senere. Da vil som regel svaret på mikroskopien foreligge, og stingene kan fjernes. Det hender at prøven var utilfredsstillende, slik at ny prøve må tas.

Komplikasjoner

Komplikasjoner er sjeldne, og om de inntrer, er de stort sett ufarlige. Blødning kan forekomme, men i de fleste tilfeller holder det med å klemme mot såret. Ved større blodansamling og mistanke om pågående blødning er det nødvendig å åpne såret, tømme ut blodansamlingen og binde over arterien på nytt.

Vil du vite mer - Animasjoner

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Arteria temporalis-biopsi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Foghsgaard J. Arteria temporalis-biopsi. Ugeskr Læger 2006; 168: 1774-5. PubMed
  2. Edenberg J, Kvambe K, Sandstad E et al. Ultralydundersøkelse av tinningarterier ved mistanke om arteritis temporalis Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1806-8. PubMed
  3. Monti S, Floris A, Ponte CB, et al. The proposed role of ultrasound in the management of giant cell arteritis in routine clinical practice. Rheumatology (Oxford). 2018;57(1):112-119. doi:10.1093/rheumatology/kex341 DOI
  4. Docken WP. Diagnosis of giant cell arteritis. UpToDate, last updated May 24, 2019. www.uptodate.com
  5. Niederkohr RD, Levin LA. Management of the patient with suspected temporal arteritis a decision-analytic approach. Ophthalmology 2005; 112:744. PubMed
  6. Lazarewicz K, Watson P. Giant cell arteritis. BMJ. 2019;365:l1964. Published 2019 May 30. doi:10.1136/bmj.l1964 DOI
  7. Haga HJ, Johnsen V, Østensen M, Mikkelsen K, Gulseth HC, Kvien TK, Nordvåg BY. Myalgi og høy senkning hos voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3405-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
Annonse
Annonse