Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Maskinhall

Mellomørebetennelse, akutt

Ménières sykdom

Hørselstap hos eldre (presbyakusis)

Vil du vite mer

Støyskade

Indre øre og balanseorganer

Øre/nese/hals

NHI.no

Øre - oversiktsbilde

Lydbølger føres inn gjennom øregangen til trommehinnen og får den til å vibrere. Vibrasjonene i trommehinnen overføres via ørebenskjeden til det ovale vindu i det indre øret (i koklea, sneglehuset). I koklea utløser vibrasjonene en bølgebevegelse i kokleavæsken som stimulerer sansecellene (hårcellene) og skaper en elektrisk impuls. Den elektriske impulsen overføres via hørselsnerven til hjernen, hvor den oppfattes og tolkes som lyd. Alt som kan forstyrre lydbølgen fra ytreøret til mellomøret til indreøret, og så til hjernen, kan forårsake hørselstap.

Ved støyskader oppstår skaden i nervecellene i koklea.

Hvordan hører vi lyd?

Hørselstap defineres som nedsatt hørsel eller fullstendig tap av hørsel på et eller begge ører. Det kan være forbigående eller varig. Hørselstap kan komme plutselig eller gradvis over flere år. Hvis hørselstapet kommer gradvis, er det ikke sikkert at man merker noe til det før hørselen er såpass nedsatt at man har problemer med å følge med i en normal samtale.

Et akutt hørselstap kan komme etter en plutselig støyeksposisjon eller sjeldnere ved skade av kraniet eller i forbindelse med sykdom (

Nedsatt hørsel er en naturlig del av det å bli eldre (

). Enkelte former for hørselstap kan gå i arv.

Hva er hørselstap?

Med støyskade mener vi hørselstap som skyldes en ytre lydpåvirkning. Denne lyden har vært av en slik varighet eller av en slik intensitet at det har fått følger for hørselen. Noen ganger kan vi merke forbigående nedsatt hørsel for en kortere periode på et par dager, for så å høre helt normalt igjen. Andre ganger vil hørselstapet være varig. Hørselen vil da ikke komme tilbake av seg selv.

Generelt vil støyskader skade diskanten først, det vil si de høye tonene. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage hørselstapet, fordi man hører helt greit ved vanlig tale som foregår i et lavere toneleie (500-3000 Hz). I et slik tilfelle er det bare en hørselstest som vil kunne si noe sikkert. Arbeidsmiljøloven sier at man skal ikke være eksponert for støy over 85 dB. Grensen for smertefull støy er 120 dB.

Hva er støyskade?

Varig støyskade oppstår når sanseceller i det indre øret (i koklea, sneglehuset) dør, siden slike celler ikke erstattes av nye. Ved langvarig eksponering for støy, for eksempel i yrkessammenheng, så utvikler støyskaden seg særlig i løpet av de ti første årene dersom støyeksponeringen er den samme i hele den yrkesaktive perioden. Det er imidlertid store individuelle variasjoner i tilbøyeligheten til å utvikle støyskade ved ellers lik støybelastning.

Eksponering for støy kan føre til forbigående nedsettelse av hørselen, med øresus og en følelse av å ha dotter i ørene. Hørselstapet vil etter hvert avta, men det du har tapt av hørsel etter cirka 48 timer, anses for å være et varig hørselstap. Nedsatt hørsel umiddelbart etter støyeksponering er derfor et faresignal. I noen tilfeller skyldes et forbigående hørselstap at trommehinnen har sprukket, men når trommehinnen er grodd i løpet av noen dager, vil hørselen bli bra igjen.

Meget høye lyder av kort varighet, så som skyting og eksplosjoner, kan gi øyeblikkelig, alvorlig og varig hørselstap, og det er ekstra god grunn til å bruke hørselsvern ved raske variasjoner i lydtrykket.

Hva skjer ved en støyskade?

Særlig personer som arbeider i støyutsatte omgivelser, er i risiko for å utvikle støyskade dersom de ikke beskytter seg. Musikere og diskotek-besøkende er også utsatte grupper. Det samme gjelder personer som driver med skyting. Teoretisk kan også bærbare lydkilder, som smarttelefon, bidra til nedsatt hørsel.

Hvem er i risiko for støyskade?

Som nevnt kan det være vanskelig å oppdage en støyskade tidlig, særlig fordi hørselstapet først og fremst rammer de høye tonene i diskanten. På et tidspunkt vil man imidlertid begynne å merke at man hører dårlig. Det gjelder særlig når det er bakgrunnsstøy eller når flere snakker i munnen på hverandre. I tillegg til nedsatt hørsel opplever noen øresus og piping i ørene.

Hørselsmåling, audiometri, er den objektive måten å diagnostisere hørselstap på.

Selve hørselstapet kan man ikke gjøre noe med. Skaden sitter i nervesystemet, og det lar seg ikke reparere. Men det finnes flere ulike typer hjelpemidler på markedet i dag, som kan hjelpe deg. Det viktigste er å prøve å unngå ytterligere hørselstap, samtidig som man eventuelt ordner seg et høreapparat. Snakk med legen og få mer informasjon om hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle for deg.

Behandling

Forebygging av støyskade er det viktigste tiltaket mot denne tilstanden. Bruk av hørselsvern og støydempende tiltak er avgjørende for å hindre hørselstap. Forekomsten av tunghørthet er nå på vei ned i Norge, noe som tyder på at de forebyggende tiltakene virker.

Forebygging av støyskade

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/857813-overview#a5

Mathur NN. Noise-Induced Hearing Loss. Medscape. Last updated Jul 30, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22389092[uid]

Mahboubi H, Zardouz S, Oliaei S, Pan D, Bazargan M, Djalilian HR. Noise-induced hearing threshold shift among US adults and implications for noise-induced hearing loss: National Health and Nutrition Examination Surveys. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2013; 270: 461-7. PMID: 22389092 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26249711[uid]

Lie A, Skogstad M, Johannessen HA, et al. Occupational noise exposure and hearing: a systematic review. Int Arch Occup Environ Health, 2015. PMID: 26249711 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int J Audiol [ta]+AND+51[vol]+AND+287[page]

Muchnik C, Amir N, Shabtai E, Kaplan-Neeman R, Preferred listening levels of personal listening devices in young teenagers: self reports and physical measurements. Int J Audiol 2012;51: 287-93. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Etiology of hearing loss in adults

Weber PC. Etiology of hearing loss in adults. UpToDate, last updated Mar 15, 2022. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22387712[uid]

Dell SM, Holmes AE. The effect of a hearing conservation program on adolescents' attitudes towards noise. Noise Health 2012; 14 :39-44. PMID: 22387712 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=16777363[uid]

Abrashkin KA, Izumikawa M, Miyazawa T, et al. The fate of outer hair cells after acoustic or ototoxic insults. Hear Res. 2006; 218:20-9. PMID: 16777363 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int J Audiol [ta]+AND+44[vol]+AND+540[page]

Balatsouras DG, Tsimpiris N, Korres S, Karapantzos I, Papadimitriou N, Danielidis V. The effect of impulse noise on distortion product otoacoustic emissions. Int J Audiol 2005; 44: 540. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Noise Health [ta]+AND+18[vol]+AND+21[page]

Hederstierna C, Rosenhall U., Age-related hearing decline in individuals with and without occupational noise exposure. Noise Health 2016;18: 21-5. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=19183343[uid]

Konings A, Van Laer L, Wiktorek-Smagur A, et al. Candidate gene association study for noise-induced hearing loss in two independent noise-exposed populations. Ann Hum Genet. 2009; 73: 215-24. PMID: 19183343 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1097/AUD.0000000000000129

Lie A, Skogstad M, Johnsen TS, et al. The Prevalence of Notched Audiograms in a Cross-Sectional Study of 12,055 Railway Workers. Ear Hear 2015; 36: e86-92. doi:10.1097/AUD.0000000000000129 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1097/AUD.0b013e3181b1d418

Nondahl DM, Shi X, Cruickshanks KJ, et al. Notched audiograms and noise exposure history in older adults. Ear Hear 2009; 30: 696-703. doi:10.1097/AUD.0b013e3181b1d418 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Eur Arch Otorhinolaryngol [ta]+AND+268[vol]+AND+49[page]

Colombari GC, Rossato M, Feres O, Hyppolito MA, Effects of hyperbaric oxygen treatment on auditory hair cells after acute noise damage. Eur Arch Otorhinolaryngol 2011;268: 49-56. 

Holmelund M, et al. Støjskade. Lægehåndbogen, sist oppdatert 04.01.2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24790053[uid]

Schink T, Kreutz G, Busch V, et al. Incidence and relative risk of hearing disorders in professional musicians. Occup Environ Med. 2014; 71: 472-6. PMID: 24790053 