Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Øye

Netthinneløsning

Skarpsynsvekkelse (makuladegenerasjon)

Vil du vite mer

Sentral serøs retinopati

Netthinne- og synsnervesykdom

NHI.no

Netthinnen, retina, er en tynn hinne med ti cellelag som kler øyets innside. Her sitter sansecellene som oppfatter synsinntrykkene. Sentral serøs retinopati er en tilstand hvor det samles klar væske mellom to av netthinnens lag i området hvor skarpsynet sitter. Dette skyldes lekkasje fra små blodkar i årehinnen, choroidea, som siver inn mellom netthinnens lag.

Sentral serøs retinopati oppstår som regel plutselig. De som rammes, merker at synet er dårligere på sykt øye, og de opplever en utydelig gråaktig flekk sentralt i synsfeltet. Denne flekken er ofte sterkere rett etter blunking eller etter å ha stått opp om morgenen. For noen vil det presentere seg mer som tåkesyn eller sløret syn. Man kan erfare at rette linjer eller objekter fremstår som buede eller forvrengte, og ting synes å være mindre enn de i virkeligheten er. I tillegg oppfatter man ikke kontraster i farger og mellom svart og hvitt like godt som før.

Vi vet ikke hvor vanlig denne tilstanden er i Norge. I USA har det blitt estimert at cirka en av 10 000 får denne tilstanden, og menn rammes kanskje så mye som seks ganger oftere enn kvinner. Det er stort sett voksne i 40-50-årene som får sentral serøs retinopati.

Hva er sentral serøs retinopati?

Vi vet lite om årsakene til sentral serøs retinopati. Kanskje skyldes tilstanden en forstyrrelse i øyets årehinne, choroidea, da man ser at årehinnen er tykkere i syke enn friske øyne. Arv kan spille en rolle, men det er ikke godt kartlagt. Man har observert at stress, eller det å ha en stresset personlighetstype, disponerer. Det er grunnen til at tilstanden ofte blir kalt "stressøye". Man vet at bruk av medisiner med glukokortikoider (kortison), som ofte benyttes mot giktsykdommer, kan disponere for sentral serøs retinopati.

Årsak

Når en pasient oppsøker lege på grunn av plutselig synssvekkelse, vil allmennlegen (eller øyelegen) undersøke synsstyrken (visus) og øyetrykket. I tillegg undersøkes øyebunnen med et oftalmoskop, et slags "øyemikroskop" med sterkt lys.

På bakgrunn av sykehistorien og eventuelle funn, blir de fleste henvist til øyelege for snarlig undersøkelse. Selv om denne tilstanden har god prognose uten behandling, kan sykehistorien ligne mer alvorlige øyetilstander som bør behandles med en gang (for eksempel 

Øyelegen stiller diagnosen etter at andre mer alvorlige diagnoser er utelukket. Ved bruk av spaltelampe kan øyebunnen ses godt. Ved sentral serøs retinopati ses en bulende netthinne. Øyelegene kan også bruke OCT (optical coherence tomography) for å visualisere netthinnen i tverrsnitt. Her kan væskeansamling avbildes tydelig. Videre kan fluoresceinangiografi brukes for å finne punktene med lekkasje.

Optisk koherenstomografi av sykt og friskt øye. Et hulrom med væske kan ses mellom netthinnens lag. På det friske øyet ses et søkk der skarpsynet sitter

Diagnosen

I de fleste tilfeller vil sentral serøs retinopati gå over av seg selv i løpet av to til fire måneder. Det er viktig å gå til kontroll hos øyelege, fordi tilstanden noen ganger vedvarer. Dersom tilstanden består mer enn tre måneder, kan det være aktuelt med behandling. Laserbehandling brukes noen ganger for å tette hullene hvor det er lekkasje, men behandlingseffekten er usikker, og det er risiko for å påføre skarpsynsenteret varig skade.

Fotodynamisk terapi kan også benyttes og er foretrukket behandling ved kroniske tilfeller. Dette er en metode hvor øyet utsettes for lys med en spesiell bølgelengde etter at et medikament (verteporfin) først er tilsatt.

Behandling

For de aller fleste er prognosen god, og synet blir like godt som før, eller nesten like godt. Noen opplever svekket fargesyn.

For de hvor tilstanden blir kronisk, er prognosen mer usikker, og tilstanden kan medføre betydelig og permanent svekket skarpsyn.

Prognose

Daruich A, Matet A, Dirani A, et al. Central serous chorioretinopathy: Recent findings and new physiopathology hypothesis. Progr Retin Eye Res. 2015. doi:10.1016/j.preteyeres.2015.05.003 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5991069/

Manayath GJ, Ranjan R, Shah VS, et al. Central serous chorioretinopathy: Current update on pathophysiology and multimodal imaging. Oman J Ophthalmol. 2018 May-Aug; 11(2): 103–112. 

Kitzmann AS, Pulido JS, Diehl NN, et al. The incidence of central serous chorioretinopathy in Olmsted County, Minnesota, 1980–2002. Ophthalmology 2008; 115: 169-73. 

Mateo-Montoya A, Mauget-Faÿse M. Helicobacter pylori as a risk factor for central serous chorioretinopathy: Literature review. World J Gastrointest Pathophysiol 2014; 15: 355-8. doi:10.4291/wjgp.v5.i3.355 

Wang M, Munch IC, Hasler P, et al. Central serous chorioretinopathy. Acta Ophthalmologica 2008; 86: 126-45. doi:10.1111/j.1600-0420.2007.00889.x 

Piskunowicz M, Jaracz M, Lesiewska H, Malukiewicz G, et al. Temperament profile in patients with central serous chorioretinopathy: a case-control study. Eur J Ophthalmol 2014; 24: 392-5. doi:10.5301/ejo.5000377 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28018289[uid]

Abalem MF, Machado MC, Santos HN, et al. Choroidal and Retinal Abnormalities by Optical Coherence Tomography in Endogenous Cushing's Syndrome. Front Endocrinol (Lausanne). 2016;7:154. Published 2016 Dec 9. PMID: 28018289 

Khairallah M, Kahloun R, Tugal-Tutkun I. Central serous chorioretinopathy, corticosteroids, and uveitis. Ocul. Immunol. Inflamm. 2012; 20: 76-85. pmid:22409559 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Prog Retin Eye Res[ta]+AND+73[vol]+AND+100770[page]

van Rijssen TJ, van Dijk EHC, Yzer S, et al. Central serous chorioretinopathy: Towards an evidence-based treatment guideline. Prog Retin Eye Res. 2019;73:100770. 

Kim M, Lee SC, Lee SJ. Intravitreal ranibizumab for acute central serous chorioretinopathy. Ophthalmologica 2013; 299: 152-7. doi:10.1159/000345495 

Chung YR, Seo EJ, Lew HM, Lee KH. Lack of positive effect of intravitreal bevacizumab in central serous chorioretinopathy: meta-analysis and review. Eye 2013; 27: 1339-46. pmid:24202051 

Erikitola OC, Crosby-Nwaobi R, Lotery AJ, Sivaprasad S. Photodynamic therapy for central serous chorioretinopathy. Eye 2014; 28: 944-57. doi:10.1038/eye.2014.134 

Baran NV, Gürlü VP, Esgin H. Long-term macular function in eyes with central serous chorioretinopathy. Clin. Exp. Ophthalmol 2005; 33: 369-72. pmid:16033348 