Medikamentell behandling av voksne med ADHD

Hyperkinetisk forstyrrelse eller ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en tilstand kjennetegnet av konsentrasjonsvansker og/eller motorisk hyperaktivitet/impulsivitet i den grad at det fører til nedsatt fungering i flere hverdagssituasjoner.

Forekomsten av ADHD antas til å være to til tre prosent blant unge voksne. Omtrent to tredeler vil ha vedvarende vansker inn i voksen alder. Forløpet varierer med store individuelle forskjeller, og symptomer kan endres og eventuelt avta med alderen.

Symptomer på ADHD hos voksne

Symptomer på ADHD kan endres med alderen, flere symptomer kan være til stede, men ikke alltid i like stor grad eller like synlig hos voksne. Det er viktig å merke seg at symptomene kan uttrykke seg svært ulikt mellom ulike personer og endres med alderen.

Her er noen eksempler på hvordan symptomer ved ADHD kan komme til uttrykk:

Uoppmerksomhet

• Vansker med å opprettholde konsentrasjon, motivasjon, få oversikt, planlegge, organisere og gjennomføre en oppgave, spesielt hvis det oppleves som mentalt anstrengende eller lite lystbetont
• Tendens til å unngå/stadig utsette oppgaver som krever opppmerksomhet/konsentrasjon over tid
• Lett å distrahere, vansker med å holde tråden, hopper mellom ulike samtaleemner
• Kan ha mangel på tidsoppfatning, problemer punktlighet, hukommelsesproblemer
• Får ikke med deg alt som blir sagt
• Vansker med å følge instrukser
• Lett distraherbar av ytre stimuli
• Lett for å kjede deg
• Glemsom i forbindelse med dagliglivsaktiviteter
• Mister stadig ting som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver

Hyperaktivitet

• Opplever det vanskelig å sitte stille, holde hender og føtter i ro
• Snakker mye, slipper ikke andre til i samtalen
• Indre rastløshet, følelse av å alltid måtte drive med noe, mange parallelle tankespor, vansker med å koble av

Impulsivitet

• Utålmodig, problemer med å vente på tur
• Tendens til raske beslutninger uten å vurdere konsekvensene
• Svarer før spørsmålet er avsluttet eller avbryter samtale
• Snakker for mye uten situasjonsfornemmelse

Andre symptomer som  

• Kronisk søvnløshet, vansker å holde en god døgnrytme
• Stressoverfølsomhet
• Vansker med emosjonell regulering

Både hos barn og voksne forekommer hyppig tilleggsplager eller tilleggsdiagnoser. Det er ikke uvanlig at voksne opplever problemer knyttet til angst, depresjon, søvnløshet eller rusmiddelavhengighet, mens underliggende årsak er ADHD.

Les også

• ADD versus ADHD - hva er forskjellen?
• ADHD symptomer og tegn hos barn.

Diagnostikk av ADHD hos voksne

Har du mistanke om at du har ADHD og opplever symptomer som i stor grad påvirker din funksjon på flere områder i hverdagen -i studiesituasjon, på jobb, i forbindelse med fritidsaktiviteter og hobbyer, i familieliv eller sosialt, er det grunn til å oppsøke lege. Mistanke om ADHD er ikke grunnlag i seg selv for utredning, symptomene må være alvorlige og fungering i hverdagen nedsatt.

Hos voksne kan flere symptomer på ADHD være til stede, men ikke alltid i like stor grad som i barndommen. Dersom det gjøres en førstegangs vurdering i voksen alder, må det dokumenteres innen rimelige grenser at det har eksistert symptomer eller problemer som kan knyttes til ADHD i barndommen. Et annet viktig kriterium for å sette diagnosen er at plagene har vedvart i mer enn seks måneder og medfører en alvorlig funksjonsnedsettelse i mer enn én situasjon, for eksempel både hjemme og på jobb.

Utredning for ADHD hos voksne kan være aktuelt i flere situasjoner:

• Du kan selv ha gjenkjent symptomer.
• Du har hatt ADHD som barn, og har fortsatt funksjonsvansker og trenger behandling i voksne alder.
• Utredning av annen psykisk sykdom kan gi mistanke om ADHD.
• Mistanke om ADHD kan oppstå i forbindelse med behandling av annen psykisk sykdom eller av rusmiddelavhengighet.

Les også diagnostikk av ADHD hos barn.

Behandling hos voksne

Behandling av ADHD må tilpasses hver enkelt ut ifra type symptomer og alvorlighetsgrad, eventuelt annen samtidig sykdom. Annen behandling enn legemidler er minst like viktig som legemiddelbehandlingen og omfatter informasjon og rådgivning om tilstanden, tilrettelegging og støttetiltak i studiesituasjon eller på jobb, tilpasninger i livsstil knyttet til søvnvaner, fysisk aktivitet, kosthold og stressreduksjon og eventuelt kognitiv terapi eller annen psykologisk behandling. 

Dersom legemiddelbehandling er aktuelt, skal denne alltid gis sammen med andre tiltak og ikke som eneste behandling. Behandling med sentralstimulerende midler skal startes av spesialist innen områdene barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin eller nevrologi.

Les mer om behandling av ADHD hos barn.

Legemiddelbehandling hos voksne

Medisiner kan dempe symptomer ved ADHD, men de helbreder ikke tilstanden. To grupper av medisiner brukes i behandlingen, sentralstimulerende og ikke-sentralstimulerende midler. Måten sentralstimulerende midler virker på er ikke fullstendig kartlagt, men vi vet at midlene øker nivået av dopamin i hjernen. 

Metylfenidat er den hyppigst brukte sentralstimulerende medisinen i behandlingen av ADHD. I tillegg er lisdeksamfetamin godkjent for behandling av ADHD hos voksne. Atomoksetin er et middel som ikke er sentralstimulerende og benyttes når en person ikke kan eller ikke ønsker behandling med et sentralstimulerende legemiddel.

Når beslutningen tas om at legemiddelbehandling skal forsøkes, gjøres en systematisk utprøving med et legemiddel. Det kan være nødvendig å prøve ut ulike doser eller ulike midler. Underveis registreres symptomer og bivirkninger og det gjøres en vurdering om behandlingen bedrer funksjonen i hverdagen. En slik periode med utprøving vil ofte pågå i fire uker, noen ganger mer. Ved klar bedring av hverdagsfunksjon og symptomer opprettholdes behandlingen. Om effekten er usikker, gjøres gjerne en pause i behandlingen med videre registrering av symptomer for å se om tilstanden forverres.

Det er viktig å fortsette med regelmessige kontroller hos oppfølgende lege. Ved kontrollene gjøres en vurdering av om legemiddelbehandlingen fortsatt har effekt, og om det er bivirkninger av behandlingen. Oppfølging av blodtrykk og puls er viktig da det hos noen ses en uakseptabel stigning i blodtrykket av sentralstimulerende behandling. Tiltak ved betydelig økning i blodtrykket kan være å redusere dosen eller avslutte behandlingen med legemidlet.    

Forløpet av ADHD

Forløpet av ADHD varierer fra person til person med store individuelle forskjeller i både presentasjon, symptombilde og funksjon med alderen. Antall personer som fyller alle kriteriene for ADHD avtar med alderen og internasjonal forskning viser at omkring to tredeler av de som har diagnosen ADHD som barn har med seg denne inn i voksen alder. Årsakene til dette er nok sammensatt og kan både tilskrives en aldersmessig modning av hjernen, forhold ved diagnosekriteriene og andre årsaker. Vi vet heller ikke nok om hvordan forløpet av ADHD påvirkes av genetiske og miljømessige forhold.

En stor andel vil likevel ha vedvarende symptomer og voksne som ikke lenger fyller alle kriteriene til diagnosen, vil fremdeles kunne ha plager i større eller mindre grad. Hyperaktivitet og impulsivitet kan avta med alderen, mens oppmerksomhetsvansker oftest er det som fører til funksjonsvansker hos voksne. Hos ungdom og voksne ses ofte mer uttalt problemer knyttet til organisering av hverdagen, i aktiviteter på fritiden, skolearbeid eller studier. Når det er sagt vil det være stor variasjon fra person til person hvordan symptomene arter seg og forløper. 

Vil du vite mer?

• ADD versus ADHD - hva er forskjellen?
• ADHD, en oversikt
• ADHD, behandling
• ADHD, symptomer og tegn
• ADHD, diagnostikk
• ADHD, årsaker
• ADHD, når bør vi kontakte lege?
• ADHD, tips til foreldrene
• ADHD, komplikasjoner
• ADHD, mestringsteknikker for foreldrene