Når mor drikker, drikker også fosteret

Det er vel kjent at alkoholinntak under svangerskapet kan skade fosteret, men mekanismene bak skadene, hvor mye som er skadelig dose og spekteret av skadevirkninger har vært gjenstand for diskusjon.

I de fleste vestlige land anbefales total avholdenhet fra alkohol i svangerskapet. Følgende retningslinjer gjelder i Norge:

1. En svanger kvinne bør ikke drikke alkohol
2. En svanger kvinne som allerede har drukket alkohol i svangerskapet, bør stoppe for å minimalisere videre risiko
3. En kvinne som planlegger å bli gravid, bør ikke drikke alkohol

Forekomst

Tall fra den store norske Mor og barn-undersøkelsen tyder på at 84 prosent av gravide ikke drikker alkohol under svangerskapet. Cirka 15 prosent drikker mindre enn en enhet i uken, mens 0,5 prosent drikker en enhet eller mer i uken. I Norge er 1 alkoholenhet 13 gram ren alkohol, noe som tilsvarer 1 glass vin (15 cl), 1 flaske pils (33 cl) eller en drink (4 cl).

Det antas at det i Norge fødes rundt 60 barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS) hvert år (0,1 prosent) og 200-300 barn med alkoholrelaterte fosterskader, såkalt FASD.

Fakta

Fortsatt er ikke alle mekanismene for alkoholiske fosterskader klarlagt, men det ser ut til at store enkeltinntak er mer skadelige enn samme inntak fordelt over for eksempel et døgn. Noen sikker nedre grense for alkoholinntak under svangerskapet er heller ikke kjent.

Inntak sent i svangerskapet kan være minst like risikabelt som tidlig når det gjelder de skadelige alkoholvirkningene. Skadevirkningene viser seg først og fremst ved redusert vekst både i fosterlivet og etter fødselen, forstyrrelser i utviklingen av sentralnervesystemet og endringer i utviklingen av de midtre deler av ansiktet hos fosteret.

Alle disse virkningene må regnes som permanente. De viktigste er de nevrologiske utviklingsforstyrrelsene som kan oppstå i visse hjernestrukturer. Nyere studier har koblet disse strukturelle endringene til viktige funksjonelle endringer som f.eks. redusert IQ, hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, økt impulsivitet, samt forstyrrelser i utføring av oppgaver vedrørende målrettetthet, å være vedholdende, fokusering på fremtidige mål, konsentrasjon om viktige oppgaver.

Det er forsatt mye vi ikke vet. Er rådgivingen god nok? Bør viktigheten av totalavhold betones sterkere? Hva er omfanget av alkoholskader hos barnet? Det er problemstillinger som diskuteres.

Diagnosen føtalt alkoholsyndrom stilles ofte sent, etter at barnet er blitt 3 år eller eldre. De offisielle tall for medfødte alkoholskader i Norge er sannsynligvis for lave. Det er også uklart hvordan man best skal kunne gripe inn overfor en drikkende mor, hvilke behandlingstiltak som bør settes i verk og strategier overfor et alkoholskadet barn.