Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fobi, redd

Benzodiazepiner

SSRI, SNRI

Vil du vite mer

Fobisk angst, spesifikk

Angsttilstander

NHI.no

Fobier eller fobisk angst går ut på at man føler en sterk redsel når man møter på en spesiell gjenstand, må utføre en spesiell aktivitet eller kommer i en bestemt situasjon; uten at denne konfrontasjonen representerer noen virkelig fare. Slik angst kan hos mange fremkalles bare ved tanken på det som utløser den, og man gjør hva som helst for unngå den utløsende faktoren

Hva er fobisk angst ?

Ulike fobier

Man kan sjelden peke på en bestemt årsak til at man utvikler fobier, og vanligvis dreier det seg om så vel biologiske forhold, adferdsmessige forhold og forhold som har med arv og oppvekstmiljø å gjøre. Traumer i barndom og oppvekst kan ha betydning. Risikoen for å utvikle en spesifikk fobi øker om fobier forekommer i slekten.

Fobier har tradisjonelt blitt sett på som en innlært redsel der individet har vært utsatt for sterke negative opplevelser i forbindelse med det fobiske objektet/situasjonen. Denne forklaringen synes dog ikke tilstrekkelig, da mange mennesker ikke kan identifisere noen utløsende hendelse. Manglende støtte og empati etter en opplevd truende situasjon kan også øke sjansen for utvikling av fobisk angst.

«Forberedt læring» betyr at en kan utvikle en fobi for de typiske objekt plutselig, med bare en presentasjon av stimulus. De fleste pasienter (70-80 prosent) vil kunne henvise til en eller flere slike erfaringer av det fobiske stimulus, relatert til utvikling av fobien.

Årsak

Hvis pasienter som lider av fobisk angst, utsettes for det de er redde for, kan de få dramatiske anfall med hjertebank, pustevansker og besvimelsestendens. Andre får svette, blir stive i kroppen, eller får magesmerter, oppkast og løs avføring. De fleste kan angi nøyaktig hva som utløste angsten, og de vil være veldig påpasselige med å sørge for at de ikke blir utsatt for disse tingene, noe som kan føre til varierende grader av unnvikelse og sosial isolasjon. Noen blir invalidisert av sin angst, og tør ikke gå ut og møte andre mennesker. En sterk komponent av forventningsangst (angst for angsten) utvikles ofte over tid, og man unngår de angstutløsende situasjonene. Det at man ikke utfordrer angsten, gjør at man heller ikke får avdramatisert angsten.

En grundig samtale med pasienten vil avdekke situasjonen(e) som utløser angsten, og hvordan det oppleves for pasienten. Det kan være nyttig å observere pasienten mens det fobiske anfallet utløses og pågår, men det er sjelden nødvendig. Ytterligere undersøkelser eller prøver er unødvendige.

Diagnosen

Hensikten med behandlingen er å redusere den fobiske angsten og å redusere pasientens tendens til unnvikelse. Spesifikk fobi skal behandles med eksponeringsterapi, medikamentell behandling har minimal - om noen - effekt. Spesielt bør man ikke bruke benzodiazepiner. Disse er ikke bare uten effekt, de kan også gi avhengighet og redusere effekten av effektive behandlingstiltak. 

Eksponeringsterapi, eventuelt understøttet av kognitiv atferdsterapi, er den mest effektive behandlingsformen ved fobier. Hensikten med denne terapien er å få pasienten til å gå inn i de fobiske situasjonene og gradvis overbevise seg selv om at det ikke er så ille som man hadde trodd, og angsten kan avlæres. Det er ikke nok å fortelle seg selv dette, kroppen må også lære det gjennom å utsettes for de situasjonene man frykter, for så å erfare at de ikke medførte noen fare. Erfaring er vår beste lærer!

Desensibilisering eller eksponeringsterapi retter seg mot å endre din reaksjon på objektet eller situasjonen som du frykter. En skånsom tilnærming med sakte, gradvis og gjentatt eksponering mot årsaken til din fobi kan hjelpe deg overvinne angsten. For eksempel, hvis du er redd for å fly, så vil behandlingen bygges opp fra først å bare tenke på å fly, til bilder av fly, til å dra til en flyplass, til å sitte i et fly og til slutt å fly. Behandlingstiden kan ofte være meget kort, de fleste fobier lar seg overvinne i løpet av tre til ti sesjoner på 30-45 minutter. Utfordringene for deg som pasient skal aldri blir ubehagelig store, de skal komme i etapper som oppleves som trygge.

For pasienten er det viktig å være klar over hvordan kroppen reagerer på akutt frykt, dette er ubehagelig og er noe alle ønsker å unngå. Det er koppen sitt eget alarmsystem som utløser krisehormonene som skilles ut i blodet, og som så forårsaker de ulike symptomene og tegnene. Angsten er ment som et varslingssystem som skal advare oss mot noe som er farlig. Ved fobisk angst kommer denne reaksjonen som følge av noe de fleste egentlig innser at er ufarlig - men opplevelsen - faresignalene er de samme. Selv om det føles veldig ubehagelig med angst er det viktig å være klar over at reaksjonen i seg selv ikke er farlig.

Oppsummert kan man si at fobisk angst er en reell stressituasjon, men uforholdsmessig - den kommer uten den farefulle situasjonen angsten egentlig er ment å beskytte oss mot. 

For at eksponeringsterapi skal fungere er det viktig at pasienten aldri utsettes for store utfordringer. Utfordringer skal begynne i det små, og ettersom de overvinnes blir trinnet opp til neste nivå ikke like skremmende som først antatt. Det er pasienten som styrer tempoet - går man for fort frem og utløser betydelig angst, vil ikke behandlingen fungere som ønsket. Eksponeringsterapi fungerer bra for de fleste,  inntil 85 prosent blir bra eller mye bedre etter slik behandling.  

Behandling

Selvhjelpskurs

Spesifikke fobier, særlig hos barn og unge, er en risikofaktor for senere utvikling av psykiatriske problem, fremforalt depresjon og andre angstsyndrom. Det er derfor viktig å forebygge en negativ utvikling gjennom tidlig påvisning og inngripen ved spesifikke fobier. Uten riktig behandling tenderer tilstanden til å bli langvarig. Uføretrygd kan være aktuelt i sjeldne tilfeller, men en skal være klar over at det vanligvis ikke vil redusere angstproblemene.

Ubehandlet fobi hos voksne går sjelden over spontant, men problemet blir ofte mindre med årene. Eksponeringterapi fungerer godt, og gir gode langtidsresultater, særlig med god oppfølging. Har man gjennomgått vellykket behandling bør man utfordre seg selv regelmessig mot det som framkalte den uforholdsmessige angsten, om ikke risikerer man at fobien kommer tilbake. Utvikler man fobier på nytt er det likevel alltid mulig å eksponere den bort, slik som før. 

Prognose

Pasientorganisasjoner

Fobi, spesifikke

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=17335637[uid]

Stinson FS, Dawson DA, Patricia Chou S, et al. The epidemiology of DSM-IV specific phobia in the USA: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Send to Psychol Med 2007; 37: 1047-59. pmid:17335637 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30060873[uid]

Eaton WW, Bienvenu OJ, Miloyan B. Specific phobias. Lancet Psychiatry 2018; 5: 678-686. pmid:30060873 

Diagnostic and statistical manual of mental disorders, DSM-5. Washington, D.C.: American Psychiatric Association, 2012. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/specific-phobia-in-adults-epidemiology-clinical-manifestations-course-and-diagnosis?search=phobias&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~150&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1

UpToDate: Specific phobias in adults. Literature review current through: Jan 2019. Nettside besøkt 02.02.19. 

Malt U, Andressen OA, Malt EA, Melle I, Årsland D (red). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademisk, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=20161063[uid]

Davis TE, Ollendick TH. Intensive treatment of specific phobias in children and adolescents. Cogn Behav Pract. 2009;16:294-303. PMID: 20161063 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=17112646[uid]

Choy Y, Fyer AJ, Lipsitz JD. Treatment of specific phobia in adults. Clin Psychol Rev 2007; 27: 266-86. pmid:17112646 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Mod Trends Pharmacopsychiatry [ta]+AND+29[vol]+AND+144[page]

Masdrakis GV, Turic D, Baldwin DS, Pharmacological treatment of social anxiety disorder. Mod Trends Pharmacopsychiatry 2013;29: 144-153 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD011565

Olthuis JV, Watt MC, Bailey K, et al. Therapist-supported internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2016;(3):CD011565. 

Katzman MA, Bleau P, Blier P, et al; Anxiety Disorders Association of Canada; McGill University. Canadian clinical practice guidelines for the management of anxiety, posttraumatic stress and obsessive-compulsive disorders. BMC Psychiatry. 2014;14(suppl 1):S1. 

Virtual reality i behandling av ångestsyndrom. SBU 2021 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/pharmacotherapy-for-specific-phobia-in-adults?search=phobias&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=4~150&amp;usage_type=default&amp;display_rank=4#H575738

UpToDate: Pharmacotherapy for specific phobia in adults. Literature review current through: Jan 2019. Nettside besøkt 11.02.19. 

Jorm AF, Christensen H, Griffiths KM, Parslow RA, Rodgers B, Blewitt KA. Effectiveness of complementary and self-help treatments for anxiety disorders. Med J Aust 2004; 181: 29-46. 

Spesifikk fobisk angst

Vil du vite mer